Du er her: Forsiden / Administrerende / Dobbel mottaksplikt = lavere kostnad

Dobbel mottaksplikt – få jobben gjort til lavere kostnad

 Når lederen i Småbrukarlaget går til frontalangrep på Bollestads endringsforslag for å skape rettferdige konkurranseforhold mellom slakteriene, burde hun utdype sine argumenter bedre. (denne kronikken ble publisert på nationen.no 09.11.2020.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har nettopp gjennomført sitt landsmøte. Leder Kjersti Hoff peker på de store strukturelle endringene som har skjedd de siste 30 årene i sin tale til landsmøtet; endringer som har skjedd med NBS som en av forhandlerne fra landbruket hvert eneste år.

I stedet for å så mye som antyde noe som kan ligne på selvkritikk, går organisasjonens leder til angrep på Landbruk- og matdepartementets forslag om begrenset, dobbel mottaksplikt på kjøtt. Hennes tale må forstås dithen at innføres dette, så «...rakner mottaksplikten og dermed rakner også målet om matproduksjon i hele landet». Dobbel mottaksplikt for egg har vært i årtier uten at vi har registrert store motforestillinger fra NBS for dette.

Men når lederen i den nest største bondeorganisasjonen i Norge går til frontalangrep på landbruks- og matminister Olaug Bollestads endringsforslag for å skape noe mer åpne og rettferdige konkurranseforhold mellom slakteriene, burde Hoff utdype sine argumenter bedre. Særlig fordi reguleringskostnadene vil bli lavere og på den måte styrke bøndenes økonomi

Sitatet «Med dobbelt mottaksplikt kan for eksempel konkurrentene til markedsregulator Nortura, kjøpe egg og slakt, men være fritatt for risiko hvis de ikke får solgt det.» er totalt misvisende i forhold hvordan regulering av kjøtt skal og må foregå i praksis.

Det er hele slakt rett fra slaktelinja som går til reguleringslagring. Ingen skal kunne levere slakt til markedsregulator før markedsregulator har kunngjort at det er en overskudds-situasjon og regulering besluttet. Markedsregulators beslutning om når, hvor lenge, hvor mye etc. som skal reguleres, har de private aktørene ingen påvirkning på.

Alle aktørene har som mål å skjære ned slaktene fortest mulig. Det gir en god logistikk i vareflyten, god utnyttelse av arbeidskraften og på den måten går bare de stykningsdelene/-sorteringen som det ikke er salg på, til innfrysing. Å ha hele slakt på kommersielle fryselagre er det ingen som ønsker; det svekker kvaliteten på produktet og er veldig dårlig økonomi.

Det er når slaktet går over slaktelinja det i realiteten avgjøres om det skal på reguleringslager eller ikke. Dyr til slakt leveres gjerne på innmeldingsavtaler uker i forvegen før slaktingen. Ettersom de private slakteriene ikke kan forutsi tidspunkt for regulering, vil det å «tilrive» seg mer slakt enn de har kjent marked for, er det en strategi som øker risikoen for tap.

De som tror at de private slakteriene med LMDs forslag bare kan slakte så mye de makter, legge slaktene på fryselager og deretter levere disse til markedsregulator når det eventuelt måtte åpnes for markedsregulering, bommer. Forslaget åpner ikke for dobbel mottaksplikt verken av fryste slakt fra de private aktørenes lager eller av stykningsdeler/sorteringer. Om Nortura hadde drevet en slik flytting av slakt fra kommersielle lagre til reguleringslager under dagens regime, ville det blitt kraftig bråk.

Er man opptatt av bondens arbeidshverdag og klima burde dobbel mottaksplikt være en selvfølge. Når markedsregulator har fastslått at det er for mye dyr og regulering skal benyttes, blir det billigere og enklere for bonden å følge ordinært slaktemønster. I verste fall må to slaktebiler komme på gården. Da må det være bedre at en bil henter alle dyra på gården. Det er mer klimavennlig å transportere slakt enn levende dyr ettersom lasset blir vesentlig større. Så en innretning på markedsreguleringen som reduserer transporten av levende dyr burde være i alles interesse.

Sitatet «Nortura må da ta imot og ta ansvar og kostnad med salg, foredling eller lagring» er helt meningsløst i forhold til forslaget fra LMD. Markedsregulator Nortura har aldri «ansvar og kostnad med salg, foredling eller lagring» av markedsregulert vare. Dette økonomiske ansvaret har alle norske kjøtt- og eggbønder gjennom omsetningsavgiften – markedsregulator får dekket alle sine kostnader til reguleringstiltak pluss ca 18 millioner kroner i året for å ha personer ansatt til å jobbe med markedsoversikter og reguleringstiltak.

Ansvaret Nortura har, er å bruke omsetningsavgift til å skrive ned prisen på de regulerte varene såpass mye at noen kjøper dem eller blir omsatt på annen måte. At de private aktørene kjøper mest tyder vel på at den kommersielle delen av Nortura ofte mener prisen er for høy selv etter nedskriving. Som markedsregulator skal de jo fordele ferskt norsk kjøtt slik at alle aktører ha samme dekningsprosent og bør ha samme kjøpsbehov for KLFs medlemsbedrifter.

Gjennom påstanden «Nortura må da ta imot og ta ansvar og kostnad med salg, foredling eller lagring. Dobbel mottaksplikt kan gi store kostnadsulemper som samvirkebedriftene ikke kan bære, og det kan gi nyetableringer som vi ikke trenger» rister småbrukerlagslederen kraftig i fundamentet for landbrukspolitikken og markedsreguleringen.

Markedsreguleringen er til for bonden, ikke for bedriftene. Heller ikke de bedriftene som en stor andel av norske bønder har eierinteresser i. Regelverket tilrettelegger for at regulatorbedriftene blir fullkompensert for sine kostnader. Det er Omsetningsrådets oppgave og den løser de. Det eneste markedsregulator ikke får med LMDs forslag til forskjell fra i dag, er slaktemarginene fra de dyrene som de private slakter og velger å sende til regulering.

Så kan jo noen og enhver av oss lure på hvem lederen i NBS sikter til når hun sier at dobbel mottaksplikt kan «gi nyetableringer som vi ikke trenger» etter at hun har beklaget at over halvparten av bøndene har forsvunnet siste 30 år. Om landbruks- og matminister Bollestad liker omfavnelsen «Det kan virke som et skifte av landbruksminister er gunstig for oss her», eller synes den var i klammeste laget, gjenstår å se.

Nøkkelord: kronikk
Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser