Du er her: Forsiden / Administrerende / Først spise opp det vi har?

Må vi først spise opp det vi har?

Markedsituasjonen med permanent overproduksjon av gris og sau/lam, og en midlertidig slaktetopp av storfe som følge av tørka, gir oss ekstra mulighet til å vise hva vi er laget av.

Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

For KLF-bedriftene er alltid ambisjonen å skjære ned alt som slaktes slik at mest mulig kan selges ferskt, at volumet som fryses minimeres, og at ulike stykningsdeler alltid er tilgjengelig for salg dersom det finnes kunder. Like viktig som at vi overholder den uformelle kontrakten med leverandørene om å kjøpe alt de ønsker å selge, er ambisjon å dekke forbrukeres behov.

I praksis betyr dette at våre medlemsbedrifter har en intensitet i salgs- og innovasjonsarbeidet som gjør at kjøtt ikke blir liggende på lager. Men av og til lykkes de ikke – både i fjor og i år har våre medlemsbedrifter eksportert kjøtt med milliontap til forbrukere i EU. Medlemsbedriftenes arbeidsmåte sikrer imidlertid alltid minst mulig verditap og matsvinn.

Nå må vi spise opp det vi har (Nationen - 29.08.2018)

Importen av storfekjøtt har i flere år vært i størrelsesorden 15 000 tonn. Importen har vært nødvendig for å dekke norske forbrukeres behov. Norturas gjeldene prognose for storfekjøtt for 2018 er et underskudd på 7500 tonn etter at alle kvoter er importert. KLF er glad for at våre medlemsbedrifter tar ansvar også i år, sammen med Norturas importselskap, for å dekke underskuddet.

Med tørkesituasjonen i år har det i Norge blitt slaktet totalt 19499 flere storfe pr uke 31 enn i fjor. Av disse ble 10667 flere slaktet mellom uke 24 til 31. KLF-bedriftene har slaktet, skåret og solgt 9180 flere storfe i år enn i fjor. I denne perioden er reguleringslagrene fylt opp med ca 1430 tonn, dvs 4953 storfeskrotter. Ikke en eneste skrott kommer fra våre medlemsbedrifter. Målet er minst mulig på reguleringslager, fordi historien har vist at det i all hovedsak er de private aktørene som må stå for jobben med å tømme lagrene.

Fatland sørger for gode kjøttdisker (Fatland.no - 29.09.2018)

Reguleringslageret av storfekjøtt fortsetter å vokse og taket er satt til 5000 tonn av Omsetningsrådet. Når året er over er det sannsynlig at noen hundre slakt også vil ha kommet fra medlemslakterier i KLF; tørkekrisa er regional og i enkelte regioner blir bøndenes lokale slakteri hardt prøvet. Så selv om reguleringslagene skulle bli fulle, viser altså 2018-prognosen 2500 tonn for lite storfekjøtt.

De fleste importører av storfekjøtt har inngått langsiktig samarbeid med slakterier i utlandet. Dette for å sikre at vi får rett volum, av rett kvalitet til rett tid for å fylle opp den permanente underdekningen. KLF ser positivt på at våre medlemsbedrifter opptrer profesjonelt og ryddig i sine kundeforhold, både i Norge og utlandet. Å gjennomføre en bestilling for å dekke opp 1,5 dags forbruk av Norturas prognoserte storfekjøttunderskudd i 2018, viser evne til å kunne tenke både kort- og langsiktig på kunde og forbruker, samtidig. En evne vi gjerne ser at flere utvikler.

Mer enn utfordringen med en tidsmessig forskyvning av tidspunktet for når det ekstra storfekjøtt-volumet skal ut i det norske markedet, er KLFs bekymring rundt håndteringen av sau/lam og gris. Her bygges reguleringslagrene i rekordfart. Men for disse produksjonene finnes det ikke noe framtidig «tidsvindu» der markedet åpner seg for å kunne ta det imot. Pr i dag er det ca 6500 tonn svinekjøtt på reguleringslager – eller sannsynligvis dobbelt så mye som det kommer til å bli av storfekjøtt. De 1500 tonnene med sau/lam som i dag ligger på lager kan forventes å vokse til 2500- 3000 tonn når slaktesesongen er over, selv etter at Markedsregulator har levert 1000 tonn til pelsdyrfôr.

Tørke både her og der! (Bladet Kjøttbransjen 29.08.2018)

Importstatistikken i år viser blant annet at det er importert ca 500 tonn svinekjøtt som helt slakt av en kvote på 600 tonn. KLFs medlemsbedrifter kjøpte rettighetene til 300 tonn på auksjon hos Landbruksdirektoratet, og 100 av disse tonnene er ikke importert. Vi registrer at en bedrift - som ikke er medlem hos KLF - alene har valgt å sørge for at 300 tonn svinekjøtt er blitt importert. De hadde muligheten til å hindre dette fra å komme inn i et allerede oversvømt markedet. KLF skal ikke mene så mye om det; vi bare registrere at dette er det strategiske valget som den bedriften mener er rett for seg og sine eiere.

Norturas administrerende direktør skriver i dagens Nationen om behovet for at alle tar ansvar for storfekjøttoverskuddet. Han fremhever at han ikke gråter for sin syke mor når han oppfordrer alle til å spise mer storfekjøtt mens lagrene av lam vokser raskt og svinekjøttlagrene er i ferd med å nå historiske høyder.

Heldigvis er ikke syke mødre et utbredt fenomen hos KLF-bedriftene. Årsaken er sannsynligvis at den høye aktivitet gir nok mosjon og glede over å kunne dekke både bøndenes og forbrukeres behov. Det sprer positive tanker samt tryggheten av å vite at en er laget av både vilje og evne til å gjøre det som er nødvendig for å holde seg og de rundt seg, friske.

Handling framfor ord er nok et motto hos mange av KLFs medlemsbedrifter – så spiser de heller etterpå!

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser