Du er her: Forsiden / Administrerende / Mistenkelighetens skjær over kundelister

Mistenkelighetens skjær over kundelister

Utnevnelsen av Sylvia Listhaug til landbruks- og matminister blir kommentert fra flere hold. En del røster stiller spørsmål om kundene hun jobbet for i First House vil kunne påvirke dagsorden i Landbruks- og matdepartementet.

Spørsmålet er reist blant annet av kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten og politikerne Per Olaf Lundteigen og Bård Vegard Solhjell. Problemstillingen bunner i at hennes tidligere arbeidsgiver, First House, ønsker å beholde anonymitet for sine kunder også etter statsrådutnevnelsen.

Ber selskaper være åpne om bruk av Listhaug og First House (Aftenposten 25.10.2013)

Tvilen som sås rundt eventuelle tidligere forbindelser som setter dagsorden rammer ikke bare statsråd Listhaug. Den kaster et mistenkelig lys over alle som med ny minister får mer gehør for sine synspunkter. For organisasjoner som over lang tid har jobbet systematisk og faglig for å underbygge endringsbehovet i deler av norsk landbruks- og matpolitikk oppleves dette ganske urimelig.

Hersketeknikken med å la det hvile et mistenkelighetens skjær over motivene til den som foreslår endringer som en selv ikke liker, er kjent. Det undergraver kraften i forslagene – selv om de aldri har vært i nærheten av en PR-rådgiver.

Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har i mange år jobbet for like konkurransevilkår mellom samvirke- og privateide bedrifter. I dag påvirkes forholdet som kjent av at samvirkebedriftene utøver en markedsregulerings-funksjon i tillegg til å være markedsaktør. Med ny regjering er mulighetene for at dette nå tas tak i større enn de har vært de siste åtte årene.

KLF har påpekt at manglende justering av konsesjonsgrensene i 10 år samtidig med at vi har en effektivisering i dyrematerialet, medfører det at vi ikke tar ut effektiviseringsgevinsten. Vi lar gevinsten “hope seg opp” i fjøset uten nytte for noen. Vi har tatt til orde for et system som justerer konsesjonsgrensene slik at næringen faktisk får glede av effektiviseringen.

KLF har stått på for at vi skal ha et godt og effektivt importvern som gjør at vi kan ha høyere priser enn i våre naboland. Men det er en grense for hvor stor forskjellen kan være før de negative effekter som følge av stadig økt grensehandel, valg av andre produkter enn fra kjøtt og fjørfebransjen, import av ferdigretter som ikke møter så høyt tollvern etc. rammer norsk landbruk og matindustri. Vi må derfor utvikle et landbruk og en matindustri som ikke er avhengig av en stadig økende prisforskjell til våre naboland.

Dersom Det kongelige Landbruks- og matdepartement skulle komme med initiativ i retning av det KLF har stått for over lang tid skyldes det ikke at KLF har benyttet First House sine PR-rådgivere; de har ikke vært på vår lønningsliste. Som det næringspolitiske talerøret for over 140 medlemsbedrifter i nesten 100 kommuner er det et poeng for oss i dagens politiske situasjon at pressen og offentligheten vet dette.

Får KLF økt gjennomslag for sine synspunkter er snarere årsaken er at stadig fler politikere i H, V, KrF og FrP er med på at de sakene KLF har jobbet med, er viktige innspill for å sikre en langsiktig, stabil og sterk landbruks- og matvareindustri i Norge.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser