Viktig og nødvendig løsning

– All honnør til Ingunn Foss (H), Morten Ørsal Johansen (FrP), Line H. Hjemdal (KrF) og Pål Farstad (V). Det var et stykke helt nødvendig arbeid de gjorda da de la på plass jordbruksavtalen onsdag kveld.

- De har vist stort ansvar med å sørge for at årets jordbruksforhandlinger ikke utartet seg i en retning som ingen hadde vært tjent med. De som er opptatt av å bevare forhandlingsinstituttet har fått det utfallet som best kan sikre det, gitt situasjonen som hadde oppstått, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i KLF. Og det er klart at det er Stortinget som bestemmer – ingen kan forlange ekstraomganger.

- Om tiden kunne spoles tilbake hadde KLF helst sett at avtalepartene i jordbruket hadde blitt enige om jordbruksavtale seg imellom også i år. Normalt skal det gi bøndene et bedre økonomisk resultat enn ved brudd, og vi unner landbruket hver ekstra krone de kan få. Og i tillegg har de da en hånd på rattet når innretningen på avtalen bestemmes, sier han.

Økt matproduksjon er det viktigste
Juul-Hansen er fornøyd med signalene fra forhandlerne, om videreføring av innretningen på statens tilbud som legger opp til å stimulere til produksjon fremfor drift.

- Industrien er opptatt av tilgang på nok råvare av god kvalitet. At bønder som velger å drive stort, i norsk målestokk, i praksis får langt mindre betalt for sine produkter enn de som driver mindre, må vi være åpne for å revidere og justere litt ved ulike mellomrom, sier han.

Flere av strukturforslagene i tilbudet tydeliggjør at det er matproduksjon som er hovedfokuset for landbruket og at kulturlandskapspleie, tilleggsaktiviteter på gårdsbrukene og lignende, har litt lavere prioritet, sier Juul-Hansen som støtter en slik prioritering.

250 millioner ekstra kommer godt med
- Jeg håper at en god del av økningen i rammen kommer som budsjettmidler, og at grovforbasert kjøttproduksjon er prioritert. Det er svært viktig med tanke på dekke markedet med produkter som er etterspurt. Samtidig skal vi ha en god utnyttelse av utmarksressursene, sier Juul-Hansen.

Han registrer at selv om 250 millioner kroner ikke er all verden i denne sammenhengen, så har Bondelages Brita Skallerud uttalt at ”dette kunne de ha ordnet selv”, gitt slik løsningen ble.

- Jeg tar den uttalelsen som uttrykk for at Bondelaget ville ha akseptert en ramme på 250 millioner. Derfor hadde det vært fint om vi så raskt som mulig kunne legge disse forhandlingene bak oss og fortsette med andre oppgaver til beste for norske bønder og råvareproduksjon. Og i det arbeidet er det fortsatt slik at Norges Bondelag spiller en nøkkelrolle, konkluderer Juul-Hansen.

Siste saker