- Erklæringen viser først og fremst at de tre partiene i all hovedsak er samstemt i å videreføre den landbrukspolitikken som Frp nå har hatt hånd om i over fire år, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.
Han begrunner dette med at en rekke av punktene på mat- og landbruksområdet i erklæringen handler om å gi bonden større frihet, avvikle reguleringer og tilrettelegger for strukturendringer. I tillegg blir det spesifisert at konkurransen for næringsmiddelindustrien skal styrkes, spesielt innenfor melkesektoren.
- KLF er positive til konkurranse fordi det både styrker næringens konkurransekraft og samtidig fører til produktutvikling. Men forutsetningen er at konkurransen skjer på like vilkår mellom aktørene, og at det er en langsiktig politisk forutsigbarhet, rundt rammebetingelsene for landbruk- og matindustrien, sier Juul-Hansen.
- Når regjeringen legger planer for framtiden, må de huske at norsk landbruk og matindustri de siste 30-40 årene har utviklet seg annerledes enn i våre naboland. Det er en følge av en styrt og villet politikk. Å satse på at markedet alene skal styre en formålstjenlig omstilling av landbruk- og matindustrien er naivt; her må det fortsatt være en betydelig regulering som ivaretar målet om like konkurransevilkår, sier Juul-Hansen, som misliker at dette punktet er utelatt i erklæringen.
Han stusser også over at det snakkes mye om «bondens frihet», når det samtidig slås fast at regjeringen ønsker å forby bruk av omsetningsavgift til generisk markedsføring.
- Dette er bondens penger og landbruket mener at dette er vel anvendte penger. Jordbruksavtalen er full av beslutninger der kollektivet benytter en del av bondens penger til felles formål. Å nekte bøndene å benytte penger fra omsetningsavgift til generisk markedsføring er anstaltmakeri.
- Når det står i regjeringserklæringen sort på hvitt at man vil fjerne muligheten for å bruke omsetningsavgift til generisk markedsføring av jordbruksprodukter, er det en klar indikasjon på hvor viktig KrF blir de neste årene; KrF som sto opp i budsjettdebatten og den gang sikret finansiering av opplysningskontorene.
