“Den mest omfattende endringen av tollvernet siden 1995” (landbruks- og matminister Vedum til Nationen 18.09.2012) er en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 3 (1994-95). Der ble det åpnet for å bruke kronetoll eller prosenttoll for hver enkelt tollposisjon på syvsiffernivå; det som gav høyest toll i hvert enkelt tilfelle. KLF har vært positive til at regjering og Storting foretar årlige vurderinger i tilknytning til statsbudsjettet, hvor beslutninger om tollsatser gjøres. Det nye i år er at regjeringen har bestemt at utfallet av Stortingets årlige vurdering og behandling skal ende opp med prosenttoll. Akkurat for hvilke produkter og hvordan avgrensingen skal være må vi antakeligvis vente til 8. oktober og fremleggelsen av statsbudsjettet med å få vite. Importvernet er en av 3 bærebjelker i norsk landbruk. I landbrukspolitisk sammenheng omtales gjerne jordbruksavtalen og markedsreguleringen som de to andre. Det politiske Norge har nettopp bak seg behandlingen av landbruks- og matmeldingen. Fra flere hold ble det reist krav om nødvendigheten av at det i den prosessen skulle foretas en evaluering av de 3 bærebjelkene i norsk landbruk. Fra KLFs side ønsket vi særlig å få vurdert markedsreguleringen og jordbruksavtaleinstituttet; kan det finnes mindre konkurranse-vridende løsninger enn dagens der en av aktørene i verdikjeden har dette ansvaret? Og er jordbruksavtalen egentlig forståelig for bønder og folk flest? Det var tvert nei fra regjeringen – her skulle det ikke fortas noen vurdering av de 3 hoved­elementene norsk landbruk er bygget på! Nå må regjeringen i det minste sette på dagsorden et mål om å rydde opp i noen urimelige forholde som vil tydeliggjøres i etterkant av regjeringens egen ku-vending. For det første må det gjøres noe med forsyningsplikten av norsk råvare. Markedsreguleringen inneholder et element kalt forsyningsplikt. Det er markedsregulators plikt til å fordele den norskproduserte produksjonen av storfe og lam (som hele slakt) slik at alle kjøttforedlings­bedriftene har samme prosentvise råvaretilgang. Men de har ingen plikt til å fordele norske råvare dersom det er åpent for import. Regjeringen bør ha såpass helhetsperspektiv at, de samtidig med overgang til økt bruk av prosenttoll, innfører fordelingsplikt av norsk råvare selv om det er åpnet for nedsatt toll. På den måten kan en oppheve noe av den fordelen markedsregulator får gjennom å være sikret tilgang til norsk råvare som sikres i dagens landbrukspolitikk. Alle bedriftene må ta samme ansvar for å markedsføre importvarene som er nødvendig fordi norsk produksjon ikke er tilstrekkelig. For det andre må det nå foretas en gjennomgang av auksjonsordningen for landbruks­produkter samt en vurdering av hvordan organiseringen av importen i dag “spiller sammen med” det norske markedet.  Et forhold er at markedsregulator nå er den klart største importøren av storfekjøtt. Ting kan tyde på at måten importen gjennomføres på tilsier at hovedhensikten er å drive prisene i det norske markedet opp for å sikre prisen på norskprodusert vare. Et annet forhold er behovet for å etablere et kvotefordelingssystem som legger til rette for at importørene bedre skal kunne utnytte de markedsmuligheter som eksistere, for eksempel gjennom den langsiktighet som merkevarebygging krever. Det kan bidra både til mindre prispress og mer mangfold i det norske markedet.