På bakgrunn av Matkjedeutvalgets rapport, som kommer neste uke, har det blitt hevdet at industrien tjener langt mer enn dagligvarehandelen. Det er ikke tilfelle for kjøttindustrien. Selv om bruttomarginen har økt, øker ikke industriselskapenes overskudd. KLFs 160 medlemsbedrifter har de siste 20 årene tatt over betydelig mer av innovasjon, produktutvikling og produktbearbeidingen frem til forbrukerens munn. Dermed har også kostnadene økt.
Tidligere ble ”halve slakt” levert fra slakteri til butikk. I dag er slaktet ferdig utbeinet, produktene oppskåret, porsjonspakket og ofte ferdig marinert eller inngår i en ferdig rett når det levers i butikk. Foredlingsindustrien har i stor grad har tatt over jobben med å bearbeide råvarene som bøndene leverer. Avanserte matprodukter finner veien til butikkhyllene og reduserer tilberedningstiden hjemme på kjøkkenet. Matindustrien er forbrukernes beste venn; vi frigir tid til andre aktiviteter enn matlaging.
I tillegg er et stort antall foredlingsbedrifter en garanti for at forbrukerne får et bredt sortiment og stort produktutvalg.
Økningen i bruttomarginen kommer derfor som en naturlig konsekvens av økte kostnader. Bearbeidingen krever mer arbeid og økningen i bruttomarginen går i all hovedsak til å dekke økte lønnskostnader på bakgrunn av mer omfattende arbeid i verdiskapning. I tillegg har bransjen fått økte avgifter og transportkostnader. Samtidig har kjøttindustrien blitt mer effektiv med færre anlegg og økt volum. Til tross for økt bruttomargin øker ikke industriselskapenes overskudd, de går ned.
Det er i foredlingsindustrien forandringen fra råvare til matvare skjer. Bonden leverer fortsatt samme produkt som de alltid har gjort; levende dyr. Kjøttindustrien forhandler ikke pris med bonden. Bondens inntektsgrunnlag sikres gjennom jordbruksoppgjøret. Den ferdig oppskårede spekeskinken forbrukeren kjøper i butikken er bearbeidet i industri- og leverandørleddet. Selvfølgelig skal bruttomarginen øke når jobben blir større.
Handelen viser i sin argumentasjon til at dagligvarehandelens resultatmarginer ligger rundt 3 prosent. Kjøtt- og fjørfebedriftenes samlede resultatmarging var under 0,8 prosent i 2009 og sank fra 2008. Dette er for lite til at industrien kan fortsette å bidra med produktbredde, og ha fokus på utvikling av nye produkter over tid. Vi ønsker å levere mangfold og kvalitet, men da må kjøtt og fjørfebedriftene må få betalt for den jobben de gjør for å tilfredsstille forbrukernes ønsker.
Forbrukerne som er opptatt av mangfold og kvalitet må være opptatt av industriens overlevingsevne og utvalget i butikkhyllene.
Bjørn-Ole Juul-Hansen
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund
