Du er her: Forsiden / Aktuelt / Svekket norsk bærekraft med Klimakur 2030

Svekket norsk bærekraft med Klimakur 2030

Et samlet norsk landbruk stiller seg bak målet om å redusere klimagassutslipp fra jordbruket. Kjøtt- og eggbransjen er imidlertid opptatt av at utslippsreduksjonen ikke må gå på bekostning av norsk matsikkerhet og selvforsyning. 

Sammen med Animalia, MatPrat og Nortura har KLF levert sine synspunkter på Klimakur 2030 til Miljødirektoratet. Les hele høringsinnspillet her.

‒ Kostholdstiltaket i Klimakur 2030, som innebærer overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk, vil bety redusert selvforsyningsgrad for Norge, i motsetning til hva Klimakur 2030 selv skisserer. Det er fordi forutsetningene Klimakur 2030 legger, i praksis ikke er mulig å oppfylle, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF. 

Han påpeker at det er en risiko for at opp mot tre millioner dekar jord går ut av produksjon og at selvforsyningsgraden vil falle med fem til sju prosentpoeng dersom tiltakene i Klimakur 2030 gjennomføres slik de foreligger.

Alle bærekraftmålene like viktig
‒ Vi må ikke se oss blinde på klimamålet om vi ønsker et bærekraftig samfunn. FNs bærekraftsmål, hvor alle de 17 målene er like viktige, handler om langt mer enn klimagasser. Det er nødvendig med en helhetlig forståelse av bærekraftbegrepet for å skape den samfunnsutviklingen vi ønsker i Norge og verden ellers, sier Juul-Hansen.

‒ Et utgangspunkt for tiltak som begrenser seg til bare klimagasskutt, risikerer å gjøre stor skade på andre områder: som å svekke norsk matsikkerhet, fjerne distriktsarbeidsplasser i grasområdene, øke utslipp fra transport som følge av økt import og en vil utkonkurrere fattige i kampen om maten.

Juul-Hansen og KLF er opptatt av at bærekraftige tiltak i norsk landbrukssammenheng må være tiltak som øker produksjonen i Norge og sikrer at de dyrkbare arealene er i bruk til matproduksjon.

Feil i beregninger
Misvisende og overestimerte beregninger av helsegevinster er et viktig poeng i tilbakemeldingene den samlede kjøttbransjen har gitt direktoratet.

‒ Fordi vesentlige kostnader og virkninger er utelatt fra regnestykket, og de indirekte gevinstene på helsesiden er overestimert, feilvurderer Klimakur de økonomiske konsekvensene av kostholdstiltaket. Det er svært beklagelig at slikt skjer i et beslutningsgrunnlag som har store konsekvenser for så mange. Vi må bare stole på at beslutningsfatterne leser rapporten fra Oslo Economics som plukker fra hverandre grunnlaget for Klimakur 2030 sine konkusjoner på dette punktet, sier Juul-Hansen.

Ikke færre husdyr
Klimakur 2030 foreslår tiltak som innebærer å redusere antall husdyr og bidra til at jord går ut av produksjon. Dette står i direkte motsetning til Landbrukets Klimaplan som ble lagt fram for regjeringen 3. april i år. Denne planen viser hvordan jordbruket gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om kutt i klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030.

‒ Klimaplanen, og Klimasmart Landbruk sin Klimakalkulator for å beregne utslippene på gårdsnivå for så å følge dette opp med rådgiving for å redusere utslippene, må være det sentrale elementet i arbeidet med regjeringens stortingsmelding om norsk klimapolitikk mot 2030, avslutter Juul-Hansen. 

skillelinje orange

Fakta om Klimakur 2030:

  • I januar i år lanserte Miljødirektoratet rapporten «Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030». Tiltakene og virkemidlene er utredet for å nå myndighetenes ambisjoner om å halvere Norges ikke-kvotepliktige utslipp
  • Norsk jordbruk står i dag for ca. 8,6 prosent av de samlede norske klimagassutslipp. Klimakur 2030 har beregnet et potensial for reduksjon av klimagasser i jordbrukssektoren på om lag 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Tiltakene med størst reduksjonspotensial er overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk og redusert matsvinn
  • Utgangspunktet for kostholdstiltaket er at de deler av befolkningen som per i dag ikke følger kostrådet for rødt kjøtt skal følge dette, og at de som spiser i tråd med kostrådet eller mindre fortsetter med et uendret inntak.
  • Tiltaket legger også til grunn at en høyere andel av det totale matkonsumet er norske jordbruksvarer, inklusivt kjøtt. Kostholdstiltaket vil ifølge rapporten føre til reduksjon i norsk husdyrproduksjon og sysselsetting. På grunn av klimatiske og dyrkningsmessige begrensninger i Norge kan bare deler av arealet som frigjøres ved redusert husdyrproduksjon legges om til korn, frukt og grønt. 
Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser