Du er her: Forsiden / Kjøtt & Eggprodusenten / Aktuelt / Arktisk Kje øker kjekjøttprisen

Arktisk Kje øker kjekjøttprisen med 50 prosent

Stadig flere geitbønder tar egne initiativ for å utnytte kjekjøtt som ressurs. Et eksempel er selskapet Arktisk Kje SA, et samvirkeforetak bestående av 34 geitbønder i Nordland og Troms.

– Vi geitbønder er litt som geitene våre; impulsive og kreative, sier Raymond Mathisen styreleder i Arktisk Kje.

Stikkord er standardiserte kvalitetsslakt levert i puljer. Dette gir økt forutsigbarhet og økt fortjeneste – for alle i verdikjeden.

– Problemet har vært at kjeene har blitt slaktet alt for tidlig. Slaktekostnadene blir jo omtrent det samme på et kje på to til fire kilo som på et lam på 20 kilo. I tillegg har slaktekvaliteten vært altfor ujevn til at man har fått opp stabile varestrømmer. Begge deler har gått ut over lønnsomheten, sier styreleder Raymond Mathisen i Arktisk Kje SA.

VALGTE MYDLAND AS
– Nøkkelen ligger derfor i å kunne levere noe tyngre og mer standardiserte slakt. Og at vi dessuten kan levere i puljer til slakteriet. Dette bidrar til at slaktet lettere forsvarer slaktekostnadene. I tillegg er det viktig å finne en samarbeidspartner som virkelig tror på kje som kjøttråvare og produkt. For vår del endte vi opp med en nisjeavtale med Nortura, dvs. at vi leieslakter på Nortura anlegg på Andslimoen, mens videre bearbeiding, markedsføring og salg skjer i regi av Mydland AS i Tromsø.

– Vi ønsket å markedsføre kjekjøtt allerede fra oppstart av grillsesongen. Kapasiteten på Andslimoen i denne perioden er forbeholdt Thulefjord (Norturas storsatsing på nordnorske råvarer, spesielt basert på lam, red. anm.). Derfor valgte vi å jobbe videre med Mydland. Jeg er overbevist om at dette er en god løsning både for Nortura, Mydland og Arktisk Kje, sier han.

UTNYTTER SAMLEMJØLKA
– Sentralt i vårt konsept er å utnytte samlemjølka fullt ut. Samlemjølka er den råmjølka som du ikke kan levere til meieriet før etter sju mål (melkinger). Tidligere, da vi ikke tok vare på kjeene, ble denne mjølka rett og slett helt ut. Deretter blir kjeene fradelt mora og plassert i egne oppfôringsavdelinger der de blir og fôret videre på tørrhøy og rundballer fram til beiteslipp. Noen av våre medlemmer bruker også tørrmelk i tidlig oppfôring, men dette kan lett bli kostbart. Derfor anbefaler vi nå i oppstartsperioden bøndene å satse på samlemjølka. Om prisuttaket i markedet på lang sikt forsvarer det, kan det godt være at det blir mer aktuelt å supplere med tørrmelk, presiserer Mathisen.

NI KG SLAKTEVEKT
– Rent praktisk melder geitbøndene/medeierne inn de kjeene de har tilgjengelig til Arktisk Kje. Pr. i dag ligger vi på rundt 600 kje pr. år. Levering skjer så i form av plukkslakting i den enkelte flokk og samlet puljelevering til Nortura når kjeene er rundt ni kilo slaktevekt. Kjeene skal da være i så godt hold at de havner i klasse O. Etter slakting blir kjeene lagt på fryselager på Andslimoen og Mydland tar deretter ut fra fryselager etter behov.

50 PROSENT MER
– Hvordan foregår det økonomiske oppgjøret?
– Det som skjer er følgende, forteller Mathisen:

  1. Etter slakting får våre produsenter normal oppgjørspris fra Nortura, dvs. omtrent 26 kr/kg + tilskudd (som utbetales direkte til alle produsenter via slakteriet).
  2. Arktisk Kje har en nisjeavtale med Nortura om gjenkjøp av alle slakt som er levert av våre medlemmer. Dette medfører at vi har fullt eierskap og kontroll på slaktene og vi kan forhandle med hvem som helst av bedrifter om videreforedling og salg – til den pris vi og foredlingsbedriften blir enige om. I vårt tilfelle signerte vi en avtale med Mydland AS.
  3. Mydland kjøper slaktene fra Arktisk Kje og i tillegg betaler de Nortura for frysekostnader og frakt av slakt
  4. Av Arktisk Kje sin margin utbetales det kr 10/kg til medlemmene umiddelbart etter slakting. Deretter dekkes selskapets driftskostnader. Resten etterbetales til medlemmene etter vedtak i selskapets årsmøte hver vår.

– Arktisk Kje styres, som TINE og Nortura, etter samvirkeloven. Målet er jo at driftskostnadene i selskapet holdes på et minimum slik at mest mulig av selskapets margin ender opp hos bøndene/eierne. Et realistisk mål er å kunne ende opp med en direkte utbetaling til bonden rett etter utslakting på en plass mellom 20–25 kr. Her i Troms betyr det at våre eiere sitter igjen med om lag 50 kr/kg før tilskudd, det vil si omtrent 50 prosent mer enn man ellers ville fått ut av dette – uten Arktisk Kje. Det er vi foreløpig godt fornøyd med, sier Mathisen.

FORVENTER BETYDELIG VOLUMØKNING
– Hvor stor produksjon snakker vi om?
– For å kunne bli medeier i Arktisk Kje SA må gården din ligge nord for 70. breddegrad. På de 34 brukene i Nordland og Troms (av totalt ca. 80 geitbruk i de to fylkene) som i dag er medeiere, snakker vi om et samlet potensial på ca. 35 tonn kjekjøtt. Dagens leveranse er på bare 4,5 tonn. Men basert på tilbakemeldingene fra markedet tror vi det er mulig å øke volumet betydelig framover. Vi ser i 2017 for oss en dobling til åtte til ni tonn, i 2018 en ytterligere dobling til ca. 15 tonn og at vi i 2018 er oppe i 30 tonn. Får vi dette til betyr det at vi kan skaffe avsetning for det meste av det kjekjøttet vi kan produsere i Arktisk Kje, sier han.

Nøkkelord: Arktisk Kje, Mydland, Kje
Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser