Du er her: Forsiden / Kjøtt & Eggprodusenten / Faglig / Hva er klassifisering?

Hva er klassifisering?

Klassifisering er et takstsystem og innebærer en inndeling av slaktene i grupper ut fra definerte kvalitetsnormer. I systemet har vi tre sorteringskriterier: kategori, klasse og fettgruppe.

Småfeklassifisører på kurs på Malvik i august. FOTO: ANIMALIA/MORTEN RØE

Med kategori mener vi inndeling av slakt ut fra art, alder og kjønn. Klasse innebærer sortering av slakt ut fra relativ kjøtt- og beinmengde i slaktet. Fettgruppene inneholder slakt med ulik fethetsgrad. Klassifiseringssystemet skiller mellom pris og verdi. Systemene skal være prisuavhengige og skal ha fokus på relative verdiforskjeller mellom slakt. Med verdiforskjeller menes at slaktene har ulikt innhold av edle deler, eller andelene av kjøtt, fett og bein i  produktene. Dette betyr at slaktet skal vurderes uavhengig av pris- og markedssituasjonen.

EUROP
EUROP-systemet ble skapt ut fra et behov om et felles klassifiseringssystem i EU – et overnasjonalt system som ble utviklet tidlig på 1980-tallet og innført i Norge fra 1. januar i 1996. EUROP på storfe og sau er basert på bedømmelse av en klassifisør, med et opptrent øyemål. Det er et mål å dekke alle kroppsformer og fethetsgrader. Bedømmelse av kroppsform innebærer en vurdering av profiler på bestemte steder på slaktet. Disse profilene vil ha en konkav, innsunket form (klasse P og O), rett (klasse R) eller en konveks, bulende form (klasse U og E). Ideelt er klassefastsettelse en sortering av slakt ut fra relativ kjøtt- og beinmengde i slaktet. I hovedsak er det det, men på grunn av at fett og kjøtt er infiltrert i slakteskrottene er det vanskelig å skille kjøttfylde og fethet.

FETTREKK
Fettgruppene inneholder slakt med ulik fethetsgrad, fra fettfrie slakt i fettgruppe 1 til slakt som er totalt overdekt av fett i fettgruppe 5. Fettet utenpå slaktet er viktigst ved fettgruppefastsettelsen. Slaktene bedømmes slik slaktene fremviser seg, dvs. kroppsform med fett. Fetere slakt vil derfor oppnå bedre klasse i det fettet bedrer kroppsformen. Derfor er det nødvendig med et pristrekk, et fettrekk, for slakt i høye fettgrupper, for at disse slaktene skal få en verdi som står i forhold til kroppssammensetningen.

FIRE KLASSER OPP
Innføringen av EUROP har hatt størst konsekvenser for storfe og småfe, der man baserer seg på visuell bedømmelse. Forskjellen mellom det gamle klassifiseringssystemet og EUROP ligger i lengden på klasseskalaen. Skalaforlengelsen har fått klare konsekvenser for slakteproduksjonen på sau. I det første året med EUROP var gjennomsnittlig klasse for lam nær O-. I løpet av 20 år har middel klasse gått opp med fire klasser til R i gjennomsnitt. Fire klasser opp i løpet av 20 år er en stor klassemessig fremgang!

«Online» klassifisering
For første gang drev vi «online» klassifisering hvor deltagerne fikk sammenliknet sitt resultat med fasit med en gang via en Ipad. Alle småfeklassifisører er inne til et årlig kurs i forkant av slaktesesongen. Målet med kurset er å forbedre likheten i klassifiseringen mellom klassifisører. I år var fokusområdet vårt linjebedømmelse i forbindelse med klassefastsettelsen. Vi har plukket ut syv linjer på slaktet hvor vi øver opp deltagerne til å bedømme disse linjene på en så lik måte som mulig.

Les flere fagartikler i baldet Kjøtt- & Eggprodusenten.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøtt- & Eggprodusenten.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser