Eierskap til data i næringen

Digitalisering av samfunnet gir nye muligheter for økt verdiskaping, og data får en stadig større økonomisk verdi. Derfor forsøker mange aktører nå å få kontroll på det digitale gullet.

Dette er også tilfellet innen sjømat- og landbruksnæringene. Det er avgjørende å avklare hvem som faktisk eier hvilke data i næringene. En avklaring av eierskap åpner for en utvidet bruk av disse data til det beste for den enkelte aktør og for næringene som helhet.

Eierskap til data var grunnlaget for et prosjekt i regi av Sjømat Norge, Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund og Landbrukets Dataflyt. Prosjektet konkluderte med følgende overordnede prinsipp: Det er eier av produksjonsprosessene og produktene, eksempelvis bonden og oppdretteren, som også eier dataene knyttet til produksjonsprosessene og produktene.

– En bevissthet for at produsenten eier data om egne produkter, er viktig for å sikre produsenten kontroll på den verdien egne data representerer. Dette er også i henhold til det EU har konkludert med som prinsipp for landbruket og som også vi i havbrukssektoren slutter oss til, sier administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark.

KLF har vært representert i prosjektet med markeds- og administrasjonssjef Endre Myhr. Han er tydelig på at eierskapet til data er viktig for kontroll, deling, bruk og aggregering av data, samt ansvar for datakvalitet, -sikkerhet og -management.

– I vår del av bransjen er det viktig å få klarhet og felles informasjon rundt eierskap til data. Data medlemsbedriftene besitter vil kunne være egne eller mottatt fra tidligere ledd i verdikjeden. De brukes blant annet for å skape verdi, dokumentere råvarer,eller produksjon og lignende, sier han.

– Offentlig bruk av data er derfor normalt en «bi-aktivitet» knyttet til tilsyn, støtteordninger og annen forvaltning. Det samme gjelder teknologileverandørers bruk av data til beslutningsstøtte. Offentlige etater, ulike leverandører og andre samarbeidspartnere har derfor i utgangspunktet ikke noe eierskap til dataene knyttet til produksjonen, sier generalsekretær i Norges Bondelag Sigrid Hjørnegård.

Det offentlige vil likevel med henvisning til offentlighetsloven og miljøinformasjonsloven tilgjengeliggjøre innsamlet data på forespørsel. Denne adgangen begrenses selvsagt av GDPR-lovgivningen og informasjon som er konkurransesensitiv.

– Bruk av data i verdikjedene gjør bransjene mer effektive. I hele verden jobbes det for å bruke data på en måte som automatiserer og optimalisere prosesser, og som fører til digital transformasjon både i det offentlige og private. Det er i den sammenheng nødvendig for både sjømatnæringen og landbruksnæringen, men også for øvrige næringer, å avklare hvem som eier dataene som samles inn, brukes og gjenbrukes i ulike sammenhenger, sier direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk.

Prosjektdeltakere fra næringene har bidratt med viktige innspill på å forstå situasjonen, utfordringene, fremtidsbilde og forslag til tiltak. Workshopene høsten/vinteren 2019 tok utgangspunkt i følgende problemstillinger:

  1. Beslutningsstøttedata, eierskap spesielt for bonden og oppdretteren.
  2. Bærekraftsdata, eierskap spesielt for offentlige og private aktører i næringene.
  3. Produktinformasjonsdata, eierskap langs verdikjedene.

De nevnte aktørene finansierte arbeidet sammen med tilskudd fra Innovasjon Norge. Direktør havbruk Jon Arne Grøttum i Sjømat Norge har ledet styringsgruppa og Landbrukets Dataflyt har organisert det operative arbeidet. DNV-GL har vært prosessleder og rapportansvarlig og Pretor Advokat AS har stått ansvarlig for det juridiske innholdet i rapporten.

Rapporten om eierskap til data i landbruks- og sjømatnæringa kan lastes ned her.
Styringsgruppens oppsummering og forslag til veien videre : Last ned her

Siste saker