Du er her: Forsiden / Om KLF / Kronikker / Bondelagets maskefall?

Bondelagets maskefall?

Bondelagets generalsekretær Per Skorge boltrer seg under overskriften “Høyres sanne ansikt?” i Nationens “Dagens gjest” spalte fredag 27. april. Et veritabelt frontalangrep mot dagens største opposisjonsparti som viser at Bondelaget velger å beholde maskene fra 30-tallet på i stede for å forsøke seg på nytekning når det gjelder marked og markedsregulering.

Riktignok ble maskene kraftig oppusset av Borgen og Haga på 70-tallet, seinere noe kvistet av Øyangen på 90-tallet, men etter den tid har det vært mest støvbørsten som har vært svingt.

Bjørn-Ole Juul-Hansen pass 18 kb

Skorge langer ut mot Tetzchner fordi han ikke ser hvor balansert Omsetningsrådet bør oppfattes. Omsetningsrådet oppnevnes av Landbruks- og matdepartement. De oppnevner også leder av rådet. Sammensetningen av rådets 11 medlemmer skal være slik at bondeorganisasjonene, markedsregulatorene og deres paraplyorganisasjon skal har flertall. De to departementene som har medlemmer i Omsetningsrådet er departementene som årlig inngår jordbruksavtalen med faglagene i landbruket. I jordbruksavtalen er samvirkeorganisasjonene tildelt en formell rolle underlagt avtalepartene i utøvelsen av jordbruksavtalen. At det utenom denne tette sammenvevingen av rådets 8 medlemmer kommer representasjon fra handelen, arbeidstakersiden og den ikke-samvirke basert næringsmiddelindustrien tilsier nok at mange mener Tetzchner faktisk har et poeng.

Skorge synes Tetzchner ikke sier noe om hensikten med reguleringen, herunder stabil tilførsel til industri og sikker avsetning for bøndene. Men om hensikten er god spiller det liten rolle for de fleste dersom virkeligheten er en annen. Og slik er det; markedsreguleringen i dag har ikke et eneste virkemiddel som bidrar til å sikre forbrukerne over hele landet tilgang landbruksprodukter. Derimot kan dagens markedsregulering sikre at for eksempel kjøttindustrien over hele landet kan få tilgang til norsk kjøtt når det er nok kjøtt i Norge.  Ved manko og nedsatt toll har ikke markedsregulator noe ansvar i kraft av rollen sin til å skaffe det markedet trenger. Systemet er at enhver da må hjelpe seg selv. “Tilretteleggingen” for import ved underdekning er altså vanskelig å se dersom en virkelig går dagens system etter i sømmene.

Samvirke sin mottaksplikt trekkes fram som “noe de ikke alltid oppfatter som en ubetinget fordel”. Nei vel; så si den i så fall opp der det er mulig! De private slakteriene innførte for et par år siden sin egen mottaksgaranti slik at dette er ivaretatt for kjøttsektoren. At markedsregulator henter dyr hos egne medlemmer er avtalt dem mellom og har ikke noe med en statsbestemt mottaksplikt å gjøre.

Heldigvis er Bondelaget, Høyre og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund enige om at vi fortsatt i mange år fremover kommer til å ha markedsregulering i Norge. Pussig nok er det nå blitt slik at jo mer Bondelaget kjemper imot en grundig gjennomgang av dagens markedsordninger utført av eksterne og objektive krefter, jo mer lurer vi og folk flest på hva det er som for enhver pris må skjules. Å bidra til å igangsette gjennomgangen umiddelbart burde vurderes som et bedre alternativ enn å vente på et maskefall når øvelsen blir gjort en gang i framtiden.

Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund
_
"Høyres sanne ansikt/ dessverre har kalkulatorene vunnet kampen i Høyre" av Kåre Gunnar Fløystad, sentralstyremedlem i Senterungdommen stod på trykk i Nationen 27. april 2012. Les innlegget her.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser