Du er her: Forsiden / Om KLF / Kronikker / Manglende kunnskap om Matprat

Manglende kunnskap om Matprat

- I en kommentar skrevet av Hilde Lysengen Havro fredag 1. desember kommer hun i skade for å synliggjøre manglende kunnskap om Matprat, kommunikasjon og markedskunnskap, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen i en kronikk som stod på trykk i Nationen 6.desember 2017.

Havros kommentar Matprat fremjar importkjøtt kan du lese her.

Matprat fremmer norskprodusert egg og kjøtt! Derfor benyttes også «norsk» i mye av informasjonsmateriellet og filmene. Men «norsk» er ikke nok til å fenge forbrukerne – de ønsker mer.

Matprat tar på alvor at forbrukerne ikke først og fremst er opptatt av enkeltbestanddelene i et måltid, men av måltidene og totalopplevelsen av disse. Derfor hjelper vi forbrukerne til å lage hele måltidet – også til den nye svigerdatteren som er vegetarianer.

Og vi vet at det fins kjøttspisere som er opptatt av helse og kosthold; derfor følger vi opp og gir informasjon om dette. Det er til og med kjøttspisere som er opptatt av bærekraft – derfor tilgjengeliggjør vi kunnskap og viten om dette til Matprats brukere.

Havros betraktninger rundt storfe i denne sammenheng er interessant. Slutningen, eventuelt kortslutningen, som trekkes er at det er underskudd på norsk storfe samtidig som man fortsetter å markedsføre storfekjøtt, noe som igjen fremmer import. Hun overser at vi i Norge over flere år har hatt store utfordringer med over- og underskudd av ulike stykningsdeler/sorteringer på storfe.

Forbrukerne har spist mye biff og karbonadedeig, men bransjen har slitt med å selge resten av dyret. Matprat innsats for å selge hele dyret har vært svært viktig, noe som igjen har bidratt til å sikre bonden en høyere pris fra slakteriene.

Når Nationens kommentator tar til orde for å bruke penger på tvers av dyreslag er overraskelsen stor. Hun gjør seg til talsperson for at storfebønder gjerne kan finansiere lammekampanjer – og kanskje svinebøndene eggkampanjer? Eller melkebøndene brødkampanjer? I omsetningsloven som Havro her utfordrer, med tilhørende forskrifter og retningslinjer, er dette i dag nøye regulert.

Av andre vi i farten kommer på som gjerne utfordrer dagens modell der Omsetningsrådet har ansvar og rett til å gjøre beslutninger om hva som er hensiktsmessig virkemiddelbruk og fordeling for å oppnå balanse, er først og fremst landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Mest snodig er likevel refleksjonene rundt «norsk». Vi og alle i norsk landbruk og matindustri er opptatt av norsk. Bare synd at når vi går tett på forbrukeren så er det flere andre faktorer som er viktige – til dels viktigere, som dyrevelferd, bærekraft, helse for å nevne noe. Som nevnt over er dette tema som er med i Matprats kommunikasjon allerede, og som stadig utvikles videre.

Når kun 1 av 3 som kjenner Nyt Norge bryr seg om å se etter det når de handler, og Havro vil bruke enda mer penger på merket, er det skremmende.

La oss poengtere at Matmerk har en viktig funksjon, og de løser oppgaven med å fortelle at varen er norsk på en god måte. Men Nyt Norge, Spesialitetsmerket og KSL har ikke som mål å selge hele dyret, eller å prøve å få til balanse i markedet. Det bidrar Matprat aktivt til.

Det virker som om Havro ikke forstår at hele dyret må selges og at markedet må være i balanse for å sikre bondens økonomi, når hun sammenligner Matprat med Aperitif.no, Godt.no og matbloggerne og deres følgere.

Vi stiller oss derfor undrende til nedsnakkingen av et virkemiddel som tar forbrukeren på alvor, som kommuniserer til dem på deres premisser og som er styrt av bønder og en industri som lever i samspill med norske bønder.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser