21 prosent mindre kjøtt i storhusholdningsmarkedet i 2020

21 prosent mindre kjøtt i storhusholdningsmarkedet i 2020 Storhusholdningsmarkedet kjøpte inn 21 prosent mindre kjøtt i «pandemiåret» i fjor, sammenlignet med året før. Det går fram av rapporten Storhusholdningsmarkedet 2020…

21 prosent mindre kjøtt i storhusholdningsmarkedet i 2020

Storhusholdningsmarkedet kjøpte inn 21 prosent mindre kjøtt i «pandemiåret» i fjor, sammenlignet med året før. Det går fram av rapporten Storhusholdningsmarkedet 2020 fra Flesland Markedsinformasjoner. Nedgangen er lik både når det gjelder volum og verdi.

Bedre enn totalen

Kjøtt og kjøttprodukter fikk allikevel en mindre nedgang enn totalmarkedet. Totalt sett gikk nemlig innkjøpet i Storhusholdningsmarkedet ned med 24 prosent og endte opp på 22,6 mrd. kroner i fjor

Nedstengning helt eller delvis i serveringsmarkedet har begrenset innkjøp og omsetning i hotell og serveringsbransjen (HORECA). I periodene det har vært mulig å holde åpent, har kundetilstrømmingen vært mindre enn normalt. Bortsett fra forrige sommer, som de fleste serveringssteder og hoteller opplevde som veldig bra. I resten av året har de fleste serveringsstedene måttet ty til begrensninger i menyen og takeaway.

Kraftig pinnekjøttnedgang

Flere har også redusert åpningstidene. Fastfoodrestauranter som McDonalds, Burger King, Peppes Pizza og andre fastfoodrestauranter, har kunnet minimere tapet ved hjelp av «takeaway» og «Drive through»-enheter og de har stort sett vært «åpne» gjennom pandemieåret. Men seminarer, brylluper og større arrangementer har hele tiden vært utelukket. Det ble mindre fest og mindre «festmat».

– Det er «Fine-food» segmentet som har tatt den største støyten sammen med hotellene. Julebordsesongen ble avlyst og resulterte i en nedgang i f.eks. pinnekjøttsalget på hele 60 prosent, sier Sissel Flesland.

Minst nedgang i institusjonsdelen

Kantiner og cateringbedrifter har også som hovedregel vært mye stengt bortsett fra deler av offentlig sektor, til tross for at noen har funnet løsninger med take-away som har pyntet litt på tapet. Menyvalget for disse har begrenset seg til «enklere» matretter.

– Institusjonsdelen av markedet er den eneste delen av storhusholdningsmarkedet som ikke har vært stengt. Vi ser derfor kun en liten nedgang her, konkluderer Flesland.

Færre biffer

Åpningen sommeren 2020 bidro imidlertid til en god omsetning for mange – i en periode. Men også da var det vanlig å operere med begrensede og enklere menyer. Konsekvensene for storhusholdningsmarkedet har vært ett fall i volum og innkjøpsverdi. I tillegg har det vært forskyvning fra «fine-dining» til enklere matretter.

– Biff og fileter av storfe har hatt flere år med volumnedgang. I pandemiåret 2020 var det biffer/fileter av storfe som viste minst tilbakegang i forhold til fileter av andre dyr. Fileter av vilt og andre (eksotiske dyr) viser størst tilbakegang. Det er også stor tilbakegang for fileter av svin og lam. Med tanke på at det er «fine dining» som har lidd det største tapet i koronaåret, er det helt logisk at biffer og fileter går mest ned, hele 35 prosent, fastslår Sissel Flesland.

– Institusjonsdelen av markedet er den eneste delen av storhusholdningsmarkedet som ikke har vært stengt. Vi ser derfor kun en liten nedgang her, konkluderer Sissel Flesland.

Bedre for stykket kjøtt

Hun peker på at stykket kjøtt klarte seg bedre i fjor. Volumnedgangen er på drøyt 20 prosent. Best ut kommer stykningsdeler av okse, mens lam går mest tilbake. Som for biffer og fileter er innkjøpsverdien for stykket kjøtt noe lavere enn volumnedgangen teoretisk skulle tilsi. Siden det har vært prisstigning, mener Flesland Markedsinformasjoner at det skyldes endringer i produktmiks.

– De rimeligste stykningsdelene som i stor grad går til restauranter, har det gått mer av enn før. Mye av det stykkede kjøttet brukes i former for gryteretter/langtidssteking/koking og passer bedre til de forholdsvis enklere menyene som ble anvendt ved hver gjenåpning. Vi tror det kan være en sammenheng her som årsak til at stykket kjøtt har klart seg bedre gjennom pandemiåret, sier Sissel Flesland.

Pølser minst tilbake

Pølser, hamburgere og farseprodukter som karbonader, kjøttkaker og pålegg, var den delen av kjøttmarkedet som gikk minst tilbake. Det er muligens et resultat av at institusjonsmarkedet har minst nedgang og det faktum at det er take-away og fastfood-delen av restaurantmarkedet som kunne holde «åpent» hele tiden. Pølser gikk ned med 13 prosent og farseprodukter/pålegg gikk begge ned med 21 prosent i storhusholdningsmarkedet i fjor.

Lav omsetning også i år

Kylling og annet hvitt kjøtt går mindre ned enn rødt kjøtt. Dette skyldes hovedsakelig at salget av panerte kyllingburgere økte mye i HORECA-markedet.

– Vi får håpe at 2021 blir et bedre år for storhusholdningsmarkedet, men foreløpig ser det ut til å ende opp omtrent på samme nivå i år også. Vi holder derfor en knapp på 2022 som et «normalår» med tanke på salg av kjøtt i storhusholdningsmarkedet, avslutter Sissel Flesland.

Siste saker


Optimized by Optimole