Dette har resultert i rapporten ”Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien” (Oslo Economics 2010).

Under følger KLFs kommentar på noen av rapportens hovedfunn og en kort forklaring på bransjens strukturutvikling.

Rapportens hovedfunn
Rapporten viser at kjøttindustriens bruttomarginer har økt den siste tiårsperioden, men marginøkingen dekker kun økte lønnskostnader og økt bearbeidingsgrad. Bedriftene sitter ikke igjen med økte resultater eller økte investeringer.

Regnskapstall fra 2009 viser ytterligere nedgang i driftsmarging og resultatgrad for bedriftene. Resultatgraden for 127 kjøttvirksomheter inkludert Nortura viser en samlet resultatgrad på under 0,8 % i 2009.

Rapporten tar utgangspunkt i noteringspriser mot bonde og handel, og dokumenterer ikke utviklingen i tilleggsytelser, rabattnivåer, arbeidsforedling etc mellom disse. Det betyr at selv om det i rapporten kan se ut som marginene på slakterileddet har økt betydelig, så har denne økningen i stor grad gått tilbake til bonden gjennom økte tillegg (se bladet Kjøttbransjen nr 12/2010). I den sammenheng vises til årets Jordbruksforhandlinger der prisbetingelser knyttet til mottaksplikt blir et nytt tema.

Bransjens struktur
Rapporten tar ikke for seg strukturutviklingen i bransjen. Grovt og kort oppsummert har et stort antall spesialforretninger/slakterforretninger forsvunnet gjennom butikkjededannelse på 1980-tallet. Slakterforretningene produserte egne produkter i små serier og det var forskjellige produkter i butikkene.

Lokale industribedrifter fortsatte med lokale leveranser til butikkene ut over på 90-tallet. Og fortsatt var det konkurranse mellom de ulike samvirkebedriftene og mellom de private bedriftene. Det vil si at det fortsatt var stor forskjell mellom produkter i kjedebutikk i ulike regioner.

På 2000-tallet økte grossistdistribusjonen, og det ble færre regionale leverandører og mer landsdekkende leveranser.

* Uten fjørfe og egg. Dvs uten Prior for samvirke og uten eggpakkerier for private.