Alternative fôrkilder gjør nytten i Rakkestad
Rakkestad Takket være alternative fôrkilder og knallhard jobbing, tror bondeekteparet Rønneberg i Rakkestad at de skal komme gjennom vinteren uten «varige men». Men denne tørkesommeren har satt spor både fysisk og psykisk, innrømmer de.
Dyrene i bakgrunnen er på vei til slakteriet, sier Rolf Martin og Anne Rønneberg på Kåen gård i Rakkestad.
Vi må vel kunne si at denne gården ikke er av de hardest rammede gården hverken i vårt distrikt eller for den saks skyld i den sørlige landsdelen. Vi har heldigvis ikke mye gjeld slik mange andre har som har investert mye penger i gården. Vi overlever denne tørkesommeren, men vi tåler ikke flere slike på rad. Vår «redning» har vært alternative fôrmidler. Mask fra bryggeriet i Sarpsborg og potetavfall fra Vestfold, hjelper oss i den situasjon vi opplever nå. Dessuten er vi så heldig at vi har hatt tilgang på vann og har vannet så mye som praktisk mulig. Det betyr at vi har fått lagt noe gress i silo med tanke på våre melkekyr, sier Rolf Martin Rønneberg.
570 mål
Med sitt areal på 570 mål, er Kåen gård i Rakkestad ikke av de aller største i denne aktive jordbrukskommunen i Østfold. I tillegg leier ekteparet 200 mål. Ekteparet har satset på kjøtt og melkeproduksjon og antall dyr teller i øyeblikket 150 storfe med kalver. Av disse er det 45 årskyr med fullt påsett. Kornproduksjon er også en del av gårdens inntektsgrunnlag, men det er melk og kjøtt som er desidert viktigst. I gjennomsnitt går det rundt 50 storfe til Fatland Oslo hvert år, 30 okser og 20 kuer.
Historisk dårlig år
– Hvordan vil dere karakterisere situasjonen akkurat nå?
– I likhet med våre kollegaer på andre gårder i området, er vi bekymret. Siden vi overtok gården her i Rakkestad av mine foreldre for 34 år siden, blir 2018 det absolutt dårligste året på alle måter. For alle første gang kommer vi til å benytte oss av ordningen med avlingsskadeerstatning. Hvor mye vi får, er det umulig å spå om. Fett blir det neppe. Men vi skal klare dette, sier Anne Rønneberg. Hun og mannen er glad for at de ikke har overinvestert og dermed kan håndtere en krisesituasjon som den de nå opplever.
Mask fra det lokale bryggeriet går det mye av om dagen.
Fôrer med mask
– Hvordan avhjelper bruken av alternative fôrkilder situasjonen?
– Det bidrar til at vi tross alt har flere ben å stå på. Mask, som er et svært proteinrikt biprodukt av ølproduksjonen (restene av maltet fra brygging av øl etter at det meste av stivelsen er fjernet), og som vi henter i lastebil fra bryggeriet i Sarpsborg. Seks tonn pr. uke går det med i tillegg til mye potetavfall. Siloen er forbeholdt våre melkekyr utover vinteren. Dessuten har vi nærmest støvsugd nærområdet for halm. Totalt sett tror vi det skal være nok til å møte vinteren, sier Rolf Martin Rønneberg.
Da var 12 storfe fra gården til Rolf Martin Rønneberg på plass i dyrebilen fra Fatland Oslo.
Psykisk belastende
Når vi besøker gården, skjer det samtidig som dyrebilen fra Fatland Oslo henter storfe. Fem ganger i året skjer det, men denne gang er det flere med på lasset til slakteriet enn det normalt ville vært.
Jeg må ærlig innrømme at den tørkeperioden vi nå har lagt bak oss var vært en mental og psykisk belastning for meg. I tillegg har all vanningen av jorda gjennom hele sommeren vært arbeidskrevende på alle måter. Storstilt vanning av åkrene, med tanke på gress til silolegging, er faktisk en krevende teknisk affære og må følges tett opp nærmest hele døgnet. Dessuten er det svært kostbart. Bare i form av strømutgifter snakker vi om 1000 kroner pr. døgn for å pumpe opp vann fra elva her borte og deretter blåse vannet ut over åkrene, sier Rønneberg.
