Bedre resultater med fasefôring
Da slaktegrisprodusent og leverandør til Midt Norge Slakteri, Erik Moum (22), gikk fra ett til to kraftfôrslag i grisehuset, fikk han bukt med beinproblemene på grisene. Samtidig økte tilveksten og fôrforbruket gikk ned.
Erik Moum (22) leier grisefjøs av faren sin og driver en konsesjonsbesetning med SPF-griser. Foto: Camilla Mellemstrand
Det er ikke alle forunt å drive egen gård bare noen få år etter at de er ferdigutdanna agronom, men noen ganger er man på riktig sted til riktig tid. Slik var det for Erik Moum. Han er vokst opp på melkebruk i Snåsa og har alltid drømt om å drive gård. Mens han gikk på landbruksskolen var han avløser i naboens grisefjøs, et nytt og moderne grisehus med to avdelinger og restløst våtfôringsanlegg, bygget opp fra bunn i 2016 i forbindelse med MRSA-sanering.
Da naboen bestemte seg for å selge fjøset, kjøpte faren til Erik fjøset. På den måten kunne sønnen ta fatt på bondedrømmen, mens entusiasmen, motivasjonen og arbeidskapasiteten fremdeles var på topp.– Jeg leier fjøset og har totalansvaret. Faren min hadde minst 15 år igjen av yrkeskarrieren da jeg var ferdig agronom, så jeg hadde sett for meg å være avløser i mange år. At jeg fikk mulighet til å drive dette fjøset, hvor jeg attpåtil hadde vært avløser ett år allerede og derfor kjente godt, var en utrolig fin mulighet og inngang til yrket, sier Erik.
2100 slaktegris pr. år
Erik driver en SPF-besetning og produserer 2100 slaktegris i året. Smågrisene kjøper han fra en fast leverandør, en avtale han overtok fra den forrige eieren. Han valgte Felleskjøpet som fôrleverandør, fordi det er Felleskjøpet han er vokst opp med på melkebruket. Han har god erfaring med både kraftfôret, logistikken og rådgivingen.
Som fersk i faget er han svært interessert i å skaffe seg mest mulig kunnskap både fra kolleger og fra rådgivere, og den unge bonden har hatt god nytte av samtalene med sin lokale salgskonsulent, Vegar Håpnes. Bonden tror det kan være en fordel at han ikke har noen som forteller han at «du må gjøre sånn og slik, for slik har vi alltid gjort det her på gården».– Det er veldig moro å samarbeide med Erik, for han er så åpen for å prøve nye ting. Han er veldig flink til å veie grisen og vi har derfor gode muligheter til å følge med på hvilke endringer vi gjør, og hvordan disse påvirker resultatene, sier Håpnes.
Beinproblemer
Da Erik startet opp med slaktegris, fylte han kraftfôrsiloen med Format Flex 120. Det er et høyenergifôr som er godt egnet hvis man ikke har mulighet til å bruke flere kraftfôrslag. Grisene vokste bra på dette fôret, men etter hvert dukket det opp beinproblemer i besetningen.
Erik tok kontakt med Felleskjøpet for å få tips og råd. Sammen med fôrprodusentens rådgivere, kom den unge bonden fram til at beinproblemene kunne skyldes vitamin- og mineralmangel. Den første løsningen ble å strø E-vitamin i pulverform i bingene, neste steg ble å tilsette flytende E-vitamin i våtfôret.
Salgskonsulent Vegar Håpnes har vært en god sparringspartner når det gjelder fôring. Sammen fant de to ut at Erik burde prøve fasefôring, noe som ga gode resultater. Foto: Camilla Mellemstrand
To kraftfôrslag
Rådgiverne utfordret Eirik til å ikke nøye seg med bare å bli kvitt beinproblemene. De oppfordret han også til å prøve fasefôring med to kraftfôrslag. Målet var økt fôreffektivitet, økt tilvekst og rimeligere fôring. Dette skulle han oppnå ved å gi et mer proteinrikt kraftfôr fram til 70 kilo og ett rimeligere og svakere kraftfôr i siste delen av innsettet.
– Den genetiske utviklingen på grisen har vært formidabel de siste åra, men grisen får ikke utnyttet sitt vekstpotensial hvis ikke fôringa henger med. Forsøk med dagens moderne gris viser at den responderer svært godt på proteinrikt fôr i den første fasen. Mange får greie resultater med mindre proteinrikt fôr og ønsker derfor ikke gjøre noen endring, men mange av disse kunne fått enda bedre resultater om de ga mer proteinrikt fôr i begynnelsen. En ekstra silo ville betalt seg inn raskt for mange av landets slaktegrisprodusenter, forteller fagsjef Margareth Fosseng.
Utnytter proteinet bedre
I juni lanserte Felleskjøpet Vekst 130, et mer proteinrikt kraftfôr til den første fasen. Siden Erik har slitt med beinproblemer i besetningen foreslo rådgiverne at han burde bruke Stjerne 130 i den første fasen, fordi denne kraftfôrblandingen har ekstra tilskudd av mineraler og vitaminer. Når grisene har nådd 70 kilo ble han anbefalt å bruke Vekst 110.
– Den store fordelen med fasefôring er at du tilpasser fôringa til grisens vekstkurve. Når du fôrer med samme kraftfôr hele innsettet, gir du egentlig litt for lite protein i begynnelsen og litt for mye protein på slutten. Det betyr at grisen ikke utnytter vekstpotensialet sitt i begynnelsen og at du sløser med både penger og protein på slutten, fordi grisen ikke klarer å utnytte alt det tilførte proteinet. Ved å fasefôre gir du mye proteiner når grisen responderer på dette. Ved å gi et svakere og rimeligere kraftfôr mot slutten, unngår du å betale dyrt for protein som grisen uansett ikke klarer å utnytte. Vi ønsker jo at det tilførte proteinet skal bli til kjøtt og ikke ende i møkk-kummen, sier Fosseng.
Bedre fôrutnyttelse
Siden Erik Moum allerede hadde to kraftfôrsiloer, var det svært enkelt for ham å sette i gang med fasefôring. Så langt er han godt fornøyd med omleggingen. Ikke bare har beinproblemene forsvunnet, men både tilveksten og fôreffektiviteten har også økt. Før fôrskiftet brukte grisene 2,6 fôrenheter pr. kilo tilvekst. Med det nye regimet trenger de bare 2,1 fôrenheter pr. kilo tilvekst.
Mens de tidligere hadde en daglig tilvekst på 1160 gram pr. dag, var tilveksten etter omleggingen 1230 gram pr. dag. For dem som måtte reagere på at tallene virker nesten for gode til å være sanne, må det legges til at grisene i tillegg til kraftfôr også får alternative fôrmidler fra bakeindustrien. Det er snakk om mellom 100 og 400 gram pr. gris pr. dag.Veier ofte
– Bakevarene er veldig populære blant grisene og fungerer både som mat og som sysselsetting. De er også årsakene til at jeg tilfører ekstra vitaminer og mineraler både i flytende form og i form av Stjerne 130. Vekst 130 skal i utgangspunktet ha full dekning av vitaminer og mineraler, men når jeg gir alternative fôrmidler, har vi ikke like god oversikt over mineralstatusen. Det hadde kanskje vært nok å gi Stjerne 130 og ikke vitamintilskudd i tillegg, men jeg tør ikke fase det ut helt enda. Det føles som en billig forsikring for å unngå beinproblemer, oppsummerer bonden, sier Snåsa-bonden som håper de gode resultatene fortsetter. Han veier alle grisene en gang i uka.
– Det var overraskende å erfare at tilveksten var like bra på Vekst 110 i fase 2 som den var på Vekst 120. Ingen ønsker å sløse med ressurser, så når jeg kan spare både protein og penger og likevel få grisene til å vokse like bra, så er dette et fôringsregime jeg ønsker å fortsette med, avslutter Erik Moum.
