Storfekjøtt ble fremstilt som klimaversting i en dansk database som ble publisert tidligere i år. Klimaavtrykket til over 500 matvarer ble lagt frem, og aller dårligst ut kom biffen – med hele seks ganger større utslipp enn beregnet i Norge. Bruk av ulike metoder er grunnen til de store forskjellene mellom ulike klimakalkulatorer, viser ny rapport skrevet av Norsus, på oppdrag fra MatPrat.
For de fleste matvarene som listes opp i den danske databasen, er klimaavtrykket relativt likt det som brukes i Norge. Men når det gjelder kjøtt, er det store forskjeller. Mens vi i Norge beregner klimaavtrykket til 1 kg indrefilet av storfe til 25–30 kg CO2-ekvivalenter, beregner den danske databasen utslippet til det samme kjøttstykket til hele 152 kg CO2-ekvivalenter. Hvorfor er det sånn?
Livsløpsanalyser
For å studere klimaavtrykket til et produkt brukes livsløpsanalyser, som tar for seg alle utslipp fra uttak av råmateriale til ferdig produkt. Det finnes ulike typer livsløpsanalyser. Når målet er å evaluere klimaavtrykket til et produkt, anbefaler Norsus noe som kalles en attributtbasert livsløpsanalyse. Den danske databasen er imidlertid basert på en metodikk kalt konsekvensiell livsløpsanalyse.
Handler om fordeling
Hovedårsaken til at storfebiffen kommer spesielt dårlig ut ved bruk av denne metodikken, er måten de har valgt å fordele klimagassutslippene på. Vanligvis fordeles utslippet fra ei ku mellom spiselige deler og biprodukter. Delen av dyret som brukes til mat får mesteparten av utslippene, og utslippet fordeles likt på de spiselige delene av dyret.
Indrefileten ‘synderen’
I den danske databasen, derimot, fordeles utslippene ut fra økonomisk verdi. Jo dyrere en stykningsdel er, desto høyere andel av utslippet tildeles denne delen. Indrefileten ender opp med mesteparten av utslippet, mens kjøttdeigen fra det samme dyret får et mye lavere utslipp. Valget av denne metoden forklares med at etterspørselen etter indrefileten er hovedårsaken til at dyret slaktes, og at det derfor er indrefileten som er den store klimasynderen.
Merking må gi gode valg
Ifølge Norsus er det lite sannsynlig at flere databaser vil baseres på denne metoden, da alle standarder anbefaler en attributtbasert livsløpsanalyse til dette formålet. Det er likevel planlagt at den danske databasen skal brukes i danske matbutikker for å guide forbrukere til å ta klimavennlige matvalg.
Det synes Rebekka Helén Aamaas, agroøkolog og bærekraftsrådgiver i MatPrat, er uheldig. Hun er opptatt av at forbrukere må settes i stand til å ta gode valg. Aamaas mener klimakalkulatorer bør ta hensyn til utslippene knyttet til produksjon av råvaren, og fordeles jevnt på alle deler av råvaren:
– Bærekraft handle om mer
– Uavhengig av metode som ligger bak beregningene av klimaavtrykket til matvarer, er det viktig at forbrukere er klare over at klimamerkeordninger kun tar hensyn til klimagassutslipp. Bærekraft handler om mye mer, og en merkeordning som tar hensyn til mer enn klimagassutslipp vil gagne både forbrukere og jordkloden, påpeker hun.
