Av Bjørn-Ole Juul-Hansen, assisterende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
Innlegg i Nationen 20. januar 2011
I foredlingsindustrien skjer forvandlingen fra råvare til matvare, fra en gris som kan gå på sine egne 4 bein til ferdig slicet spekeskinke som forbrukeren kan putte rett i munnen. Det er slike produkter de fleste av oss tenker på når vi sier ”mat”. Sannsynligvis er det svært få som tenker på ”mat” når griser, storfe, korn og melk kjøres ut fra norske gårdstun. Norske landbruksvenner vil gjøre landbruket og bøndene er stor tjeneste ved å slutte å snakke om ”bøndenes produksjon og inntekt fra mat”.
Den senere tid har Nationen skrevet om betydningen av bøndenes inntekter ved salg av mat. NILF-tall er brukt for å antyde at verdien av ”maten” som bøndene selger er nærmere 23 milliarder kroner. Korrekt svar er nok nærmere noen hundre millioner! Det stammer fra Bondens Marked, gårdsutsalg mv. Resten av bøndenes inntekter kommer fra salg av råvarer til foredlingsindustrien.
For å bedre bondens markedsinntekter burde en drøfte, diskutere, debattere hvordan bøndene og verdikjeden kan innrette seg slik at inntekten også i dette markedet blir så god som mulig. Det er forskjell på hvilke virkemidler en skal benytte for å få optimal lønnsomhet for en råvareleverandør og for en matprodusent som henvender seg til forbrukerne. Landbruket og landbrukets representanter må primært være opptatt av hvordan bøndene kan gjøre det godt i det markedet de faktisk er i; og ikke det markedet som kundene deres (industrien) håndterer. Og i den sammenheng er det god grunn til å spørre seg om det markedet er optimalisert til bondens beste, eller om vi holder oss med kostnader som reduserer inntektsutviklingen til bonden.
Jeg kjenner mange personer som er opptatt av skog og skogsdrift. Til dags dato har jeg ikke møtt en eneste skogeier eller hogstmaskinkjører som snakker som om de leverer hus, møbler eller papir. Nei, de leverer tømmer til industrien! Og de bryr seg egentlig ikke som mye om prisen eller marginen på Krognes-møbler; til det er de sannsynligvis for opptatt med å forbedre vilkårene i det markedet de henter sine penger.
Så ser jeg selvsagt at ved å fri til forbrukerne og politikere ved å snakke om ”mat” er det et mye større potensial for å sikre seg goodwill og sympati for dagens landbrukspolitikk. Og jeg tror det er en riktig strategi å fortelle om de betydelige verdiene bøndenes produksjon har i markedet tydeligere enn i dag. Velger næringen da å være bevisst upresis på hva slags produkter landbruket selger, og i hvilket marked, kan det fort bli ris til egen bak. En betydelig del av dagens overføringer til landbruket er begrunnet viktige formål som kulturlandskap, reiseliv, distriktspolitikk etc. Dette knyttes til aktivitetene på gården når det produseres råstoff til foredlingsindustrien.
Vi sier gjerne at ”vi handler mat”, ”vi spiser mat” og ”vi lager mat”. Som forbruker handler vi sjelden levende griser, spiser få produkter ubehandlet rett fra gården og vi har en oppfatning av at det skal til en tilberedningsprosess før råvarene kan spises.
