Budsjettkamp for landbruket

I skrivende stund er årets jordbruksforhandlinger fortsatt i gang. Men selv før de er slutt, er det klart at det ikke kommer til å bli særlige prisøkninger i kjøtt og fjørfesektoren. Årsaken er overproduksjonen som presser prisene i markedet.

I jordbrukets krav, krevde ikke land-bruket endringer i målpris for gris. For egg, storfekjøtt, lammekjøtt, kylling (ikke-målprisprodukter) la de til grunn en prisvekst på 1,2 prosent. Staten hadde selvsagt ingen problemer med å slutte seg til dette.

I statens tilbud er det gledelig å se at de har foreslått å styrke klimaarbeidet med midler til Klimasmart Landbruk. Klima-smart Landbruk kommer til å bli et viktig virkemiddel for å kunne opprettholde en høy kjøtt- og fjørfeproduksjon i Norge. Og at de vil gi en ekstrabevilginng på fem millioner kroner til Opplysningskontoret for frukt og grønt, er vel den endelige innrømmelse fra staten på at opplysningsvirksomhet virker! Det bør kjøtt- og fjørfebøndene bruke for hva det er verdt for å beholde opplysningsvirksomheten for kjøtt og egg.

Kravet er preget av at det er budsjettpenger som må til når priser ikke kan hentes i markedet. Årets oppgjør er derfor i all hovedsak en kamp om hvor mange budsjettkroner som skal brukes for å styrke landbrukets økonomi. Med bøndenes krav på 1360 millioner kroner som blir møtt med statens tilbud på 641 millioner kroner, er det ikke utenkelig at en av landbrukets parter ikke blir med på noen avtale.