Dette er det viktigste budskapet Kristian Skjølaas har til seniorer i norske kjøttbedrifter som er i ferd med eller vurderer å forlate skuta i løpet av kort tid.
MYE KUNNSKAP
Skjølaas, som i norsk sammenheng har mye kunnskap om utfordringer knyttet til eierskifte i norske bedrifter, har en imponerende CV. Han har arbeidet i ASEA (ABB), Ringnes AS, NHO sentralt og i NHO-regionen Oslo og Akershus. I NHO-systemet arbeidet han mye med eierskapsfaglige og politiske spørsmål. Kristian Skjølaas var sentral ved etableringen av senter for eierforskning ved Handelshøyskolen BI.
AVKLARING VIKTIG
I forbindelse med et prosjekt KLF kjørte i fjor for unge påtroppende ledere i norske kjøttbedrifter, «Neste generasjon i kjøttbransjen», var Skjølaas hyret inn for å gi disse råd og inspirasjon. Nå henvender han seg mot seniorene, de som sitter med nøkkelen til et fornuftig og sømløst eierskifte. På spørsmål om hva som er den aller største utfordringen i forbindelse med generasjonsskifte i norske kjøttbedrifter, er Skjølaas klar:
– Avklar både bedrifts– og familiemessige forhold om bedriften skal selges eller om den skal overtas av noen i familien. Denne avklaringen bør også omfatte arvespørsmål og deling av verdier mellom barn, søsken og eventuelt andre arvinger.
ELDREBØLGEN KOMMER
Kristian Skjølaas har hatt prosjektlederansvar for regionale eierskifteallianser i 11 fylker i Sør-Norge. Han var styreleder i den aller første regionale i Eierskiftealliansen i Oslofjordregionen – Oslo, Akershus og Østfold.
– Er det forskjeller på aktørene i kjøttbransjen og aktørene i andre bransjer når det gjelder generasjonsskifte?
– Nei, men «eldrebølgen» i denne bransjen er noe høyere. Det vil si at omfanget av familieeide bedrifter er stort i kjøttbransjen og andelen av majoritetseiere med høy alder er trolig noe høyere enn i mange andre bransjer, sier Skjølaas som i dag eier og daglig leder i KESS EDUCATION og KESS INVESTMENT. Han er dessuten medeier og nestleder i styret i gründerbedriften Dimensions Agri Technologies AS.
ÅPEN PROSESS
– Hva vil være ditt aller viktigste bidrag for å få til en «mykere» eierovergang i norske kjøttbedrifter.
– Å sørge for at majoritetseieren og hans nærmeste i både familien, i ledelsen og i styret, blir bevisst behovet for en åpen og redelig prosess ved gjennomføring av eierskifte.
Han er av mange blitt karakterisert som familiebedriftens nestor. Da han i prosjekt «Neste generasjon i kjøttbransjen» drillet juniorene på dette med eierskifte, var det unison interesse for budskapet. Når nå seniorene i norske kjøttbedrifter står for tur, er dette en glimrende mulighet for disse til å se muligheter og unngå fallgruver i forbindelse med generasjonsskifte.
BOOM AV EIERSKIFTER
– Hva er konsekvensene av dårlige eller mangelfulle rutiner i forbindelse med eierskifte?
– Det kan være en fare for at virksomheter som ikke evner å skifte eierskap i tide, omstille seg eller å utløse vekstpotensialet, kan dø med eierne. Det er viktig å ikke ventet for lenge med å få andre med på laget eller å overlate roret til andre. Dette er en viktig generell holdning/strategi for godt eierskap. Eldrebølgen vil for øvrig gi en boom av eierskifter i hele landet de kommende årene.
Å EIE – EN OPPGAVE
Ifølge Skjølaas viser forskning at verdiskapingen vil falle i eierledede bedrifter, når eier – som kanskje også var den som grunnla bedriften – «drar på årene».
– Nye eiere og andre investorer, enten de kommer fra familien eller andre som kjøper seg inn i bedriften utenfra, vil ofte bety en ny giv for virksomheten. Slik gis nye muligheter for utvikling og ikke minst bidrar til å sikre lokal sysselsetting og lokal verdiskaping.
– Hvorfor er exit, salg av bedrift og generasjonsskifte så vanskelig?
– Å eie er en oppgave og ikke en tilstand! Dette faktum er det mange som ikke tar inn over seg. Emisjoner, exit og eierskifte er blant disse oppgavene. Når eierskapet er konsentrert på en eller få hender, er risikoen ved et eierskifte større enn ved mer spredt eierskap. Dette forsterkes ytterligere ved at majoritetseiere i små og mellomstore bedrifter (SMB) ofte også er daglige ledere. Utviklingen av bedriften kan da være er helt og holdent avhengig av en person. 75 prosent av majoritetseierne i Norge fungerer som både eier og daglig leder.
IKKE ENSARTET GRUPPE
En av tesene til Skjølaas er at det er naturlig at bedrifter blir borte. Konkurser er sånn sett kapitalismens renovasjon, mener han. Skjølaas hevder også at den gode aktive eier har følgende rasjonelle utgangspunkt: «– Jeg holder fast ved det gamle akkurat så lenge det er bra, og griper fatt i det nye akkurat i det øyeblikket det er bedre». Skjølas vil rive ned bildet av at aktive eiere og familiebedrifter er en ensartet gruppe!
– Praksis og erfaring viser et mangfold. Det kan være en eier, en majoritetseier med flere eiere og flere generasjoner som eier. Det kan være foreldre, søsken og søskenbarn som eier. Disse eierne kan ha ulike eierandeler. Ofte vil noen eiere arbeide i bedriften og andre ikke – og ofte er en av dem også daglig leder av virksomheten. Disse variasjoner av eierskap gir ulike utfordringer og oppgaver med hensyn til eierstyring, eierskifte, styrearbeid og ledelse. Eierskifte er en av de viktigste oppgavene for aktive profesjonelle eiere. Det kan være en fare for at virksomheter kan dø med eierne dersom man venter for lenge med å overlate roret til nye eller andre eiere, avslutter Kristian Skjølaas.
