Comeback for Lyngen-lam i butikkhyllene

Lammekjøtt basert på lam fra Lyngen er beskyttet på lik linje med Champagne og Parmaskinke. Nå gjør dette lammet comeback i butikkhyllene. Den offisielle relanseringen av produktet er et samarbeid… Les mer

Lammekjøtt basert på lam fra Lyngen er beskyttet på lik linje med Champagne og Parmaskinke. Nå gjør dette lammet comeback i butikkhyllene. Den offisielle relanseringen av produktet er et samarbeid mellom Lyngenlam, REMA 1000 og Kuraas.

Av Per A. Sleipnes

I mange år har merkevaren «Lyngenlam» vært borte fra butikkene. Nå satser sauebøndene i nord på nytt.

Eid av 17 sauebønder

– Vi har jobbet med dette over flere år. Det er ikke så enkelt å få produktene sine inn i etablerte kjeder. Det handler om å få dem til å tro på det konseptet du har. Vi er veldig glad for at vi nå har kommet inn hos REMA 1000, sier Runo Berglund, som er styreleder i Lyngenlam. Selskapet er eid av 17 sauebønder på Lyngenhalvøya.

Startet for 14 år siden

Første gang Lyngenlam var å finne i butikkene under den betegnelsen var i 2008. Siden da har de jobbet for å finne dagligvarebutikker som ønsket å føre produktet fast.

Men selv om det ikke har vært markedsført i butikkene på fem år, har det vært å finne i kjøttdisken.

– De har blitt solgt som nordnorske lam tidligere. Så det er sikkert mange som har spist det uten å vite det, men fra neste uke vil det være under eget merke og egen logo, sier Berglund fornøyd.

Beskyttet som Parmaskinke

I 2019 ble Lyngenlam tatt opp som en «beskyttet geografisk betegnelse» av stiftelsen Norsk Mat. Det betyr at produktet er beskyttet på lik linje med Champagne og Parmaskinke.

– Selvsagt skal Lyngenlam, en av våre fineste råvarer, fra et av våre vakreste områder spille i samme liga som Champagne og Parma, sa Nina Sundqvist, administrerende direktør i Norsk Mat (som på den tiden het Matmerk), i en pressemelding i januar 2020.

– Krevende prosess

– Var det en grei prosess å bli merkebeskyttet?

– Det å bli merkevarebeskyttet, var en lang og nokså krevende prosess. Det skal dokumenteres i øst og vest, og vi har en egen produksjonsmetode, hvor det er spesifikke krav for at det kan kalles Lyngenlam. Blant annet må lammet være produsert på Lyngenhalvøya, og de skal gå på utmarksbeite i minimum ti uker, for at de skal kunne selges under betegnelsen «Lyngenlam», sier Runo Berglund, som selv er sauebonde.

Nær 60 tonn

Hovednedslagsfeltet for produkter av Lyngenlam vil naturlig nok være Tromsø-regionen. Volumet vil ligge på ca. 50–60 tonn kjøtt årlig.

– Det blir et optimalt lokalt produkt som jeg tror mange vil foretrekke, sier markedssjef Kenneth Kuraas i Narvik-bedriften som altså står sentralt i denne satsingen.

– Bøndene i Lyngen er produsentene, så slaktes lammene ved Nortura i Målselv, så sendes slaktene til oss og vi kutter og pakker det, forklarer Kuraas.

Kenneth Kuraas er både markedssjef og sauebonde.

Siste saker