Etter at Norsk Kylling flyttet inn i nye produksjonslokaler for et drøyt år siden, har selskapet ikke bare doblet produksjonskapasiteten, men også etablert smarte energiløsninger og økt automasjonsgraden kraftig. Vi har bedt adm. direktør Kjell oppsummere det første driftsåret.

– Vi har nå driftet anlegget i godt over ett år. Innkjøringsperioder er alltid krevende, men god planlegging, bruk av gode planleggingsverktøy og ikke minst fantastiske mennesker i så vel prosjekt som i Norsk Kyllings driftsorganisasjon, har bidratt til å redusere kompleksiteten i oppstartsperioden. Å gjennomføre både selve byggeprosjektet og ikke minst igangkjøring i en periode med pandemi har vært svært krevende, men med kompetente og fleksible mennesker i organisasjonen som har jobbet hardt gjennom hele denne perioden, har vi gjennomført dette på en tilfredsstillende måte, forteller Stokbakken.

Har hatt utfordringer

– Er det maksimalt trykk nå?

– Vi produserer godt nå og i henhold til våre prognoser. Fabrikken har kapasitet for langt større volum, så her har vi masse potensial for vekst fremover.

– Har dere hatt uforutsette utfordringer etter at dere kom i gang og i så fall hvilke?

– Vi har hatt utfordringer og de fleste har vi vært forberedt på, men det som har gitt absolutt størst utfordringer er direkte knyttet til at oppstart og igangkjøring sammenfalt med en svært krevende pandemiperiode for Norsk Kylling. Dette har gitt oss store kostnader og forsinkelser i veien mot ordinær drift.

Vi har også sett at det å flytte en hel organisasjon til et nytt og topp moderne anlegg, fører til betydelige endringer i både arbeidshverdag og rutiner for våre ansatte. Vi har lært at oppbygging av ny kompetanse og trening i nye rutiner og systemer nok har vært mer krevende for oss alle enn hva vi hadde lagt til grunn i planleggingen. Her er vi heldige i Norsk Kylling som har kollegaer som med stort engasjement og ståpå vilje.

Nye produsenter?

– Har dere fått nye produsenter det siste året?

– Norsk Kylling signerte i løpet av fjoråret avtaler med tre nye rugeeggprodusenter og vi ser frem til å få disse med på laget i løpet av året. I slaktekyllingproduksjonen har vi gjennom fire utbyggingstrinn over tre år, gitt bønder som i mange år har hatt leveringsavtale med oss, muligheten til å bygge ut/bygge nytt fjøs. Vi har derfor ikke tatt inn nye kyllingprodusenter så langt, da interessen for å bygge/utvide har vært stor blant våre allerede gode partnere. Vi har på denne måten i løpet av de siste tre årene utvidet fjøsarealet i vår verdikjede med 28 prosent. På samme tid har vi redusert vårt totale klimafotavtrykk fra alle fjøs i vår verdikjede med 21 prosent.

Dette har vært mulig fordi vi har fremoverlente og dyktige bønder som ser viktigheten og nytten av å investere i grønne fremtidsrettede energiløsninger, fastslår Kjell Stokbakken

Åpenhet og transparens

Han peker på at Norsk Kyllings økonomimodell gir bonden en stabil og forutsigbar økonomi som skaper trygghet for å kunne gjøre nettopp fremtidsrettede og grønne investeringer.

– Dette gagner bondens økonomi, Norsk Kyllings økonomi og gir grønnere bærekraftig produksjon av mat. Vi har i samme periode i samarbeid med tre bønder investert i tre visningsfjøs. Dette fordi vi vektlegger åpenhet og transparens i alt vi driver med. I disse fjøsene kan de som ønsker det besøke bonden og se på kyllingene i fjøset uten å gå inn i kyllingrommet.

– Hva er produksjonsvolumet nå og hvor mye mer tar dere gjennom anlegget nå, kontra før i det gamle anlegget?

– Vi har stadig økende etterspørsel etter våre produkter og har i dag høyere produksjon enn på Støren. I de siste produksjonsmånedene på Støren oppnådde vi maks kapasitet på anlegget vi hadde der. Dette gjorde at det var helt avgjørende for oss at vi kom over i nye lokaler på det tidspunktet vi gjorde.

Dyrevelferdsstandard

I august i fjor ble vi den første industrielle aktøren i verden som har omstilt hele vår produksjon i henhold til ECC-standarden. Dette er en internasjonal dyrevelferdsstandard som er utviklet og støttet av dyrevernsorganisasjoner fra hele verden. Denne standarden krever at man benytter en saktevoksende hybrid, har lavere tetthet (30 kg/km²) i fjøs, bruker miljøberikelser, har naturlig lys og at man benytter tredjepartsrevisjon. Vi opplever att overgangen til ECC gir større etterspørsel både fra inn- og utland, som i sin tur muliggjør vekst for Norsk Kylling, poengterer Stokbakken.

Norsk Kylling omsatte i fjor for 1, 2 milliarder kroner, har 135 produsenter og 270 ansatte.

Fire hovedområder for eneregisatsing

Norsk Kylling har valgt fire hovedområder for sin energisatsing: Spillvarme, sjøvannskjøling, energilagring og solceller.

Hele det nye anlegget målsettes driftet av fornybar energi og vil da levere et CO₂-utslipp som er redusert med minst 75 prosent sammenlignet med bransjestandard.

Dette innebærer at selskapet utvikler nye løsninger som også andre bedrifter i området kan dra nytte av, og som er tilpasset fremtidens energisystem med mye fornybar og uregulert kraft som sol og vind.

Norsk Kylling bygger nå nytt rugeri på den gamle slakteritomta på Støren som vil erstatte dagens rugeri i Soknedal. Rugeriet målsettes klart for oppstart i juni.

Dette bygget skal også fungere som kompetansesenter for oppstrømmen i vår verdikjede hvor vi samler rugeri, dyrevelferds-team og logistikkavdeling. Som på vårt slakteri og foredlingsanlegg på Orkanger og i våre tre visningsfjøs for slaktekylling vil vi også her etablere et visningskonsept som gjør det mulig å se på hvordan kyllingene kommer til verden gjennom glassvegger i rugeriet.

I løpet av våren 23 ferdigstiller vi også vårt første visningsfjøs på rugeeggproduksjonen. Vi ser med dette frem til et 2023 hvor vi kan forsterke vår transparens og dele enda mer av alt det spennende som foregår gjennom hele vår verdikjede med omverden.