Det er enighet i bransjen om å innføre et dyrevelferdsprogram for sau. Programmet vil bestå av et obligatorisk kurs for dyreeierne og et veterinærbesøk som skal gjennomføres minst hver 18. måned. Det er et mål at saueprodusentene kan utnytte programmet til å forbedre drift og lønnsomhet.

Av Tora Saltnes, Animalia

Dyrevelferdsprogrammet for sau (DVP sau) består av to elementer – kurs og veterinærbesøk. Kurset skal gi grunnleggende kunnskap om sauens atferd og hvordan du kan oppnå god velferd i praksis gjennom året. Det vil være en god forberedelse til det obligatoriske veterinærbesøket som er den andre delen av DVP sau. For å gjennomføre veterinærbesøket, vil alle besetninger med mer enn 30 vinterfôra sau innrulleres puljevis.

– Det er mange besetninger som skal fases inn, og vi må også forholde oss til beiteperioder og lamming, så det vil ta noe tid å innrullere alle. Men det vil gå ut informasjon til hver enkelt i god tid før man skal foreta seg noe, sier spesialveterinær Siv Svendsen i Helsetjenesten for sau i Animalia.

En investering

Sammen med Torhild F. Sisjord i Nortura har Svendsen holdt innlegg om hvordan dyrevelferdsprogrammet kan utnyttes til bedre drift.

– Vi vet at mange er opptatt av at DVP sau betyr enda en kostnad. Men ved å være aktiv under veterinærbesøket, og benytte anledningen til å se på eget dyrehold og rutiner med nye øyne, bør DVP-besøket munne ut i gode råd og tanker om hvordan du kan drive bedre og dermed øke lønnsomheten. Da kan veterinærbesøket være en god investering, understreker Svendsen.

Mal for veterinærbesøket

Det obligatoriske kurset skal øke kunnskapen om sauens normalatferd og behov. Veterinærbesøket i DVP sau følger en mal veterinær og bonde sammen ser på utvalgte indikatorer for dyrevelferd. I tillegg skal noen spørsmål om rutiner besvares.

Av dyrebaserte indikatorer, altså indikatorer som sier noe om hvordan dyrene har det, så vil man se på atferd, om dyrene er reine eller skitne, og om de blir klippet. Hold er en veldig viktig indikator, sammen med klauver og halthet. Sår og sjukdom vil også være sjekkpunkter. Av ressursbaserte indikatorer ser man på plass til å ete, ligge og bevege seg i tillegg til vanntilgang.

Det vil utarbeides en veileder for veterinærbesøket som vil ligge på Animalias nettsider når den er klar.

Øv på hold-vurdering

– Det er viktig å tenke over hold gjennom hele året. De lette sauerasene skal også ha fett på beina. Det er derfor lurt å bruke hold-tabellen som fasit og styringsverktøy. For å øve opp håndvurderingene kan du gjøre en vurdering før du sender til slakt. Da vil du få fasiten når avregninga kommer, sier Torhild F. Sisjord, og legger til:

– Vi vet at holdet på sauen kan si noe om helsetilstanden i besetningen. En sau i godt hold er i stand til å ta vare på lammene sine både på vår- og sommerbeite. Det gir både god dyrevelferd og, ikke minst, god økonomi.

Hun oppfordrer også sauebøndene til å være opptatt av klauvstell og klauvhelse.

– I andre land er halte dyr en stor utfordring. I Norge har vi generelt færre problemer med halthet. Vi skal være obs på at halthet gir dårlig dyrevelferd og redusert produksjon gjennom f.eks. lavere lammetal, økt sjukdomsfrekvens hos søyene, dårligere melkeproduksjon og dermed redusert tilvekst på lammene, for å nevne noe. Vi må sørge for at klauvhelsa er god slik at dyrene er i stand til å utnytte de flotte beitene våre.

Kan alltid bli bedre

Ved å ha en åpen diskusjon rundt spørsmålene om driftsrutiner og forebyggende helsearbeid i forbindelse med DVP-besøket kan det også fort bli en lønnsom investering.

– I en slik diskusjon er det gode muligheter for å finne forbedringspunkter for alle – også for produsenter som driver godt i utgangspunktet. Håndtering av sjuke dyr, søyer og lam rundt fødsel, fôring, tilsyn på beite, vaksinering – lista er lang, understreker Siv Svendsen.

– Den gode helsesituasjonen hos norske sauer er ingen selvfølge. Vi må hele tida jobbe hardt for å beholde den. Godt smittevern på gården er et viktig tiltak som bidrar til å forhindre smittsomme sjukdommer. På dette punktet vet vi at det er ting å ta tak i for mange norske småfeprodusenter. Vi håper DVP-arbeidet kan bidra positivt ved å øke bevisstheten også på dette området.