Rene klær

– Vi vet av erfaring at mange gårdbrukere vil ha hjelp i fjøset. Og om driftsbygningene er av eldre dato og logistikken ikke er av beste sort, er dette fullt forståelig. Men her må dyrebilsjåfører være sitt ansvar bevist. Er produsentene avhengig av hjelp med å få dyrene ut av fjøset og inn i dyrebilene, må de holde dyrebilsjåførene med rene klær. Det er en reell fare for smitte om man benytter samme klesutrustning i ulike fjøs rundt om, fastslår Holmøy.

Økonomisk tap

Selv om norske storfe stort sett er svært friske, er det spesielt to virussykdommer som lett sprer seg mellom besetninger og som forårsaker at produsentene lider store økonomiske tap. Disse to sykdommene er Bovint coronavirus (BCoV) som forårsaker smittsom diare og Bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV) som er årsaken til smittsom luftveissykdom, særlig hos kalv. For å få kontroll på disse sykdommene, må alle legge ned en innsats, men slakteriene og produsentene selv må gjøre den største jobben.

Kontrollprogram

For å hindre at stadig nye besetninger blir smittet og for å hindre at smitten sprer seg til områder av landet som til nå har vært smittefrie, har helsetjenesten for storfe satt i gang et kontrollprogram for disse to sykdommene som hele næringen støtter opp om. Kontrollprogrammet går ut på at tankmelk-prøver fra melkekubesetningene blir analysert, mens ammekubesetningene må sende inn blodprøver. Prøvene blir undersøkt for tegn til smitte av BRSV/BCoV. Basert på prøvesvarene, får slakteriene deretter en oversikt over hvilke besetninger som er smittet og hvilke besetninger som er fri for smitte. Slakteriet kan deretter styre livdyrflyten for å hindre at smittefrie besetninger kjøper dyr som kommer fra besetninger med smitte.

Greit prinsipp, men…

– Selv om dette kan høres ut som et greit prinsipp, er det viktig å huske på at dette er sykdommer som smitter veldig lett, og som kan komme inn i fjøset både med dyra, dyrebilsjåføren, veterinæren og andre som kommer inn i fjøset og som har vært i andre besetninger. Så selv om prøveresultatet viser at besetningen ikke er smittet akkurat nå, er dette prøvesvaret lite verdt hvis det er stor trafikk av folk og dyr inn i fjøset uten tilstrekkelig smittebeskyttelse, påpeker Holmøy.

Felles bransjeregelverk

Kjøttbransjen har derfor laget et felles bransjeregelverk som trådte i kraft for tre år siden. Det viktigste punktet i bransjeregelverket er at livdyrflyten deles i to. Det innebærer at dyr som kommer fra besetninger som er fri for BRSV/BCoV OG som har rutiner for smittebeskyttelse på plass, får en bedre pris for dyrene sine. Transporten av disse dyrene må holdes adskilt fra de dyrene som har en dårligere helsestatus.

– Vær offensiv

For å få status som «fri for BRSV/BCOV» må man ha på plass gode rutiner for smittebeskyttelse. Dette innebærer at dyrebilsjåføren ikke skal inn i fjøset for å hente dyr og at personslusa skal brukes på riktig måte for alle som kommer inn i fjøset.

Henning Holmøy på Furuseth oppfordrer produsentene til å følge nøye med, være offensive og følge prinsippet med rød og grønn status.

– Alle må trekke i samme retning for å hindre store utbrudd av disse sykdommene. Og det er viktig at ikke sykdomsstatus blir brukt i konkurransen mellom slakteriene.

– Hva ønsker dere konkret at produsentene skal gjøre for å hindre ny smitte av disse virussykdommene?

– Produsentene må innse at dette er alvorlige sykdommer som kan bli kostbare om man opptrer uforsiktig.

Svakere tilvekst

– Hvilken gevinst er det for produsentene å bli kvitt disse sykdommene?

– Gevinsten ligger i tilveksten. Om disse sykdommene rammer, reduseres tilveksten kraftig og det blir en kostbar affære.

– Hvordan kommer slakteriet til å håndtere dette med delt livdyrflyt?

– For oss går livdyrtransport i stor grad som returlast og vi kjører således ikke livdyr spesielt, påpeker Henning Holmøy.

Dette er virussykdommene

Bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV): forårsaker luftveissjukdom hos storfe, spesielt kalv. Nesten alle utbrudd av smittsom hoste hos storfe i Norge skyldes BRSV.

Viruset er regnet som viktigste årsak til antibiotikabehandling hos kalv i Norge. BRSV kan forårsake store økonomiske tap for produsentene, dårlig dyrevelferd, og økt bruk av antibiotika. Noen steder blir derfor dyrene vaksinert mot BRSV, men effekten av vaksinen er noe omdiskutert, og vaksinering er kostbart.

Bovint Coronavirus (BCoV): er årsak til smittsomme diareer som smitter lett mellom besetninger, spesielt om høsten og vinteren – såkalt vinterdysenteri. Et utbrudd av slik smittsom diare fører til fall i melkeproduksjonen som kan vare i flere måneder hos enkeltkyr. I tillegg til tap av melk, har også infeksjonen negativ effekt på både reproduksjon og melkekvalitet.