Dyrevelferd høyt på dagsorden i KLF

Dyrevelferd høyt på dagsorden i KLF Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har valgt å legge lista så høyt med hensyn til dyrevelferd, at bransjeorganisasjonen for de frittstående kjøttbedriftene i Norge… Les mer

Dyrevelferd høyt på dagsorden i KLF

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har valgt å legge lista så høyt med hensyn til dyrevelferd, at bransjeorganisasjonen for de frittstående kjøttbedriftene i Norge har besluttet å ha dyrevelferd som egen sak på samtlige styremøter.

Av Per A. Sleipnes

Illustrasjonsfoto: Colourbox

For bedriftene som er tilsluttet KLF, er den tunge satsingen på dyrevelferd, et svært viktig signal både mot bønder og forbrukere. En sjekk blant sentrale KLF-medlemmer, bekrefter dette. Også styremedlemmene i KLF, som representerer, viktige bedrifter både på foredlings- og slaktesiden, er krystallklare på viktigheten av dyrevelferdsarbeid.

– Avhengig av tillit

– Våre bedrifter, merker og produkter er avhengig av forbrukers tillit. Tillit til at vi produserer trygg mat med høy kvalitet og at våre dyr har hatt det bra. Samfunnet er svært transparent og forbruker stiller stadig høyere forventninger til hvordan mat produseres på en ansvarlig og god måte. Det er vårt ansvar som varemottaker å kontrollere og følge opp at alle produsenter følger dyrevelferdsprogrammer og at alle krav som stilles blir overholdt, sier Fredrik Strømmen. Han er nestleder i KLF-styret, samtidig som han leder fjørfeselskapet Den Stolte Hane (DSH).

Pådriver

– Har kjøttbransjens folk, historisk sett, vært for lite «på» i bestrebelsene på å oppnå forbedringer på dette området?

– Ja, det vil jeg mene. Men mange er dyktige og leverer så absolutt på det som dagens forbrukere (og den nye generasjon forbrukere) forventer. Jeg tenker at bransjen heller må strebe etter å ligge i forkant, heller enn å løpe etter og rette opp og forsvare seg.

Fredrik Strømmen slår fast at KLF skal være en pådriver for å sikre at alle medlemsbedriftene driver en tett oppfølging mot den enkelte produsent og sikre at man iverksetter tiltak dersom noen ikke leverer i henhold til forventning.

– Det er dessuten viktig å sikre at alle varemottakere driver på en relativt lik måte og legger listen likt og høyt nok. KLF kan være en objektiv pådriver og rådgiver og gjerne bringe ulike bedrifter sammen dersom man kan lære noe av hverandre, understreker Fredrik Strømmen.

Propaganda

Også for de som følger opp dyrevelferd mot bønder, ønsker at bransjen jobber målrettet videre for å bli bedre på dette viktige området.

– Kunden, dvs. forbrukeren har i løpet av de siste årene blitt stadig mer opptatt av dyrevelferd og historien til kjøttet de spiser. I tillegg blir dyrevelferd brukt i propagandaen til mange veganske organisasjoner i deres kamp om å få folk til å slutte å spise kjøtt. Mitt inntrykk er at dyrevelferden ute hos produsentene hele tiden blir bedre, men kravene som stilles kommer raskere. For å opprettholde salget av kjøtt er det viktig at det satses på dette feltet slik at forbruker og bonde har tilnærmet samme oppfatning av hva som er god dyrevelferd, mener daglig leder ved Furuseth AS, Harald Furuseth.

For lang implementeringstid

– Hvordan ønsker du at vår bransje jobber videre for å bidra til at norske bønder blir bedre på dyrevelferd?

– Det jobbes allerede i dag bredt og godt på dyrevelferdsområdet i hele bransjen, men implementeringstiden blir ofte for lang i landbruket. For lange overgangsordninger gjør at vi hele tiden er på etterskudd for å holde følge med forbrukerkrav, istedenfor å styre prosessen selv. Dyrevelferdsprogrammene blir til stor hjelp for varemottaker, men det er viktig at det samtidig utvikles dataverktøy og integrasjoner som automatiserer kontrollen. Vi må også passe på at dokumentasjonskravet ikke blir for stort for bøndene og at revisjoner på gården samkjøres. Videre er det viktig at konkurransen om tilførsel og mottaksplikt ikke blir til hinder i dyrevelferdsarbeidet og bidrar til at de som ikke burde holde dyr får fortsette, poengterer Furuseth.

Også han mener kjøttbransjens historisk sett har vært for lite «på» i bestrebelsene på å oppnå forbedringer på dette området.

– Konkurransen om markedsandeler og tilførsel gjør at varemottaker i ulik grad ikke tør å stille krav til produsentene i frykt for de skal bytte slakteri. På dette området er vi fortsatt ikke i mål, understreker Furuseth-lederen.

Skarpere i kantene

Kurt Mydland, daglig leder i Tromsø-bedriften med samme navn og mangeårig representant i KLF-styret, mener bestemt at KLF er blitt «skarpere i kantene» i spørsmål knyttet til dyrevelferd. Det er han svært tilfreds med.

– Vi må vel bare innse at vi historisk nok har overlatt litt for mye til mattilsyn og produsenter. Vi som befinner oss i foredlingsleddet, må også være involvert i det bonden foretar seg. Å kommunisere rundt dette med dyrevelferd på hvert eneste styremøte, er en måte å involvere seg på. Vi må ganske enkelt stille strenge krav til våre samarbeidspartnere i primærleddet, mener Mydland.

Han mener dessuten at slakteriene rundt om må agere likt og samstemte i spørsmål som har med dyrevelferd å gjøre.

– Om jeg som kjøttforedler skal klare å opprettholde et marked for mine kjøttprodukter i overskuelig framtid, forutsetter det at vi unngår skandaler knyttet til mangelfull dyrevelferd på norske gårder. Vi tåler egentlig ikke at det stilles spørsmålstegn ved hvordan dyrene har hatt det før slakting. Motkreftene vokser ute i samfunnet og her har vi ingenting å gå på, sier Kurt Mydland.

Dyktige norske bønder

Hilde Talseth i Norsk Kylling mener det er fundamentalt at det satses tungt på dyrevelferd både hos bonden og i alle andre ledd av verdikjeden.

– Vi har dyktige og dedikerte bønder i Norge som vil gjøre alt for å skape god dyrevelferd. Det er vår rolle som ansvarlig varemottaker å støtte bonden i dette viktige arbeidet gjennom å sørge for at forutsetningene for å levere den aller beste dyrevelferd er tilstede. For oss handler det om å ta bonden på alvor slik at han/hun opplever trygghet, forutsigbarhet og rettferdig prising av produktene. For oss er det essensielt å levere den beste dyrevelferden, uten at det går på bekostning av miljøet. Dette er bærekraftig produksjon.

– Hvordan vil du karakterisere KLF sin rolle i dette?

Det jobbes godt med dyrevelferdsprogrammene i KLF, og det er veldig bra. Det jeg mener vi må bli enda bedre på er videreutvikling av disse. Å jobbe med forbedring og innovasjon er like viktig innen dyrevelferd som hvilket som helst annet område i norsk landbruk, og her er det et stort potensial til å gjøre enda mer. Vi må aldri falle for fristelsen å si at vi er gode nok. Vi må utfordre og motivere hverandre og vi må være transparente og åpne på det vi gjør. Her synes jeg KLFs arbeid med BBFAW har vært veldig viktig og riktig. BBFAW er et godt verktøy for å motivere til større åpenhet i næringen, mener Hilde Talseth.

Savner mer engasjement

I likhet med Fredriks Strømmen mener hun at kjøttbransjen historisk har vært for lite «på» i bestrebelsene på å oppnå forbedringer på dyrevelferds-område.

– Norsk matproduksjon er i verdensklasse, men det finnes alltid rom for forbedringer. Her savner jeg et større engasjement. Vi må dessuten bli flinkere til å fremsnakke hverandre. Bransjen generelt er for lite flink til å trekke frem de gode eksemplene i frykt for å være konkurransevridende eller partisk. Dette mener jeg blir feil. Det er ingen trussel at noen går foran med gode initiativ, men heller en motivasjon og inspirasjon for å løfte norsk landbruk og matproduksjon til nye høyder, avslutter Hilde Talseth i Norsk Kylling.

Ser store endringer i forbrukerfokuset

– Vi vil i fremtiden se en stor fokusendring hos den jevne forbruker her i landet. Disse øker fokuset på klima, dyrevelferd og egen helse.

Det fastslår styreleder i KLF, Ståle Gausen. Skal vi klare å opprettholde et bærekraftig forbruk av kjøtt i Norge, er vi avhengig av tillit hos forbrukere, påpeker han.

– I den anledning må vi dokumentere at norske produksjonsdyr har hatt det bra i sin levetid, og at norske krav og regler blir fulgt. Gjennom KLF-styrets vektlegging av dyrevelferd i hvert eneste møte, sender vi et signal om at dyrevelferd er svært viktig for oss. Dessuten indikerer det at vi er opptatt av at alle er med og bidrar til løpende forbedringer, og at norske dyr har det bra. Vi må også ha løpende dialog med slakteriene som jobber tett med bøndene på dette området, og vi trenger dokumentasjon på at arbeidet gjøres og at forbedringer oppnås. Det er derfor gledelig å registrere at en del sykdomstilfeller hos blant annet gris har gått ned etter at Dyrevelferdsprogrammet startet. Det viser at vi er på rett vei, konkluderer Gausen.

Han peker på at KLF-styret også har sett at dette er et så viktig område at KLF har bevilget ekstra penger for at oppfølging av dyrevelferd kan gjøres via slakteriene.

– Det er avgjørende for bransjen at slakteriene følger tett opp dette området, og vi gleder oss til å se resultater av det arbeidet som gjøres. Målet er at dyrene skal ha det bedre og at vi over tid styrker velferden til dyrene, samt at vi styrker tilliten hos forbrukerne. Uansett – dyrevelferden er generelt god i Norge, men vi kan fortsatt bli bedre, avslutter styrelederen i KLF.

Siste saker