Program skal sikre velferd for griser

God dyrevelferd er viktig for dyra, for bøndene og forbrukerne. Derfor har svinenæringen etablert et dyrevelferdsprogram for å sikre god dyrevelferd for alle norske griser. Av Tora Saltnes, Animalia Dyrevelferdsprogrammet… Les mer

God dyrevelferd er viktig for dyra, for bøndene og forbrukerne. Derfor har svinenæringen etablert et dyrevelferdsprogram for å sikre god dyrevelferd for alle norske griser.

Av Tora Saltnes, Animalia

Dyrevelferdsprogrammet for svin er et program som stiller ytterligere krav til dyrevelferd enn det som ligger i lovverket i dag. Dyrevelferdsprogrammet består av:

  • Tettere samarbeid med veterinær ved regelmessige veterinærbesøk
  • Registreringer og bedre dokumentasjon av dyrevelferden
  • Økonomiske sanksjoner for produsenter som ikke tilfredsstiller kravene

Sammen med Kvalitetssystemet i landbruket (KSL), er fagsystemet Helsegris det viktigste dokumentasjons- og rådgivingsverktøyet i dyrevelferdsprogrammet. Dyrevelferdsprogrammet anerkjennes av Mattilsynet og er en del av grunnlaget for tilsyn.

Samarbeid med veterinær

– Det viktigste tiltaket i dyrevelferdsprogrammet er å etablere et tett samarbeid mellom svineprodusenter og veterinærer om å ha gode og dokumenterte rutiner for å sikre god dyrevelferd i besetningene. Størrelsen på produksjonen avgjør hvor mange veterinærbesøk de minimum skal ha pr. år. Det er også lagt opp til tettere oppfølging fra slakteriene, forklarer Stine M. Gulliksen (bildet) ved Helsetjenesten for svin, Animalia.

Produsenten har selv ansvar for å utbedre forholdene i sin besetning. Dersom ikke kravene i dyrevelferdsprogrammet blir overholdt, og avvik ikke blir lukket innen oppgitt frist, resulterer det i et trekk på slakteoppgjøret. Og selv om deltagelse i dyrevelferdsprogrammet er frivillig, er de økonomiske konsekvensene av å stå utenfor eller ikke følge kravene i programmet er så store at de fleste deltar.

Ønsker obligatorisk deltagelse

– Fra 1. januar 2019 ble det innført trekk på 50 øre pr. kilo slakt for dem som ikke er med i programmet. Dette tilsvarer et trekk på ca. 80 000 kr for en stor besetning. I tillegg er det innført et bortfall av helsegristillegg for smågrisselgende besetninger dersom de ikke tilfredsstiller kravene i programmet. Dette tilsvarer et potensielt tap på mellom 250 000 og 300 000 kr pr. år for en stor besetning, sier Gulliksen.

Næringen og regjeringen har gått inn for at Dyrevelferdsprogrammet skal bli lovfestet slik at alle som skal drive med gris må være med.

Dokumenteres gjennom Helsegris

Næringen driver aktiv oppfølging av samtlige besetninger som så langt ikke har meldt seg inn i Dyrevelferdsprogrammet. Tall fra fagsystemet Helsegris viser at alle de store slaktegrisbesetningene nå er med i programmet. Og de store besetningene leverer ca. 96 prosent av all slaktegris som produseres på landsbasis. Det er altså de minste besetningene, de som bare leverer noen få griser til slakt i året, som nå må følges opp for å komme inn i programmet.

E-læringskurs dor dyreeiere

Som en del av dyrevelferdsprogrammet innføres det obligatoriske kompetansekrav. I løpet av 2019 skal alle som jobber med gris ha gjennomgått en basisopplæring i form av et e-læringskurs for dyreeiere og røktere. Kursets innhold fokuserer på praktisk arbeid med dyrevelferd hos gris, og deltakeren får en innføring i hvordan man observerer dyra, opplæring i grisens normale atferd, hvordan følge opp sjuke og skadde dyr og eksempler på tiltak for å sikre god dyrevelferd i egen besetning. Kurset blir tilgjengelig i både norsk og engelsk versjon i september 2019.

Dyrehold – et personlig ansvar

Samtidig er han ikke enig i filmens enkle analyse om at dyremishandlingen er «systemets» feil.

– Filmen antyder at «systemet» innebærer en storskala industri, med vekt på store volumer, effektivitet og pressede økonomiske rammer. Faktum er at norsk svinenæring er blant de mest småskala- og familielandbruksbaserte i hele den vestlige verden. Filmselskapet Piraya og NRK bruker denne analysen til å
underbygge en overordnet generalisering, nemlig at forholdene de har dokumentert i noen få besetninger er gjengs i hele svinenæringa. Det er jeg helt uenig i, sier Nafstad, og fortsetter:

– Den analysen vrir søkelyset bort fra det personlige ansvaret alle som direkte eller indirekte har ansvar for dyr alltid har. At den enkelte svineprodusent i perioder opplever økonomien som presset, er det ingen tvil om. Men det kan aldri legitimere dårlig dyrevelferd. Lovbruddene som vises i filmen har ingen rasjonell økonomisk begrunnelse. Kastrering til riktig tid og på rett måte gir friskere griser og mindre risiko. Manglende oppfølging av sjuke griser øker tapet. Korrekt avliving koster ikke mer en feil avliving, understreker han.

Ifølge Nafstad dokumenterer filmen heller et problem rundt kultur, holdninger og etikk både i forholdet til dyr og til regelverk – noe han i høyeste grad mener er et personlig ansvar.

Alle som har et ansvar rundt produksjonen og er en del av husdyrnæringa har et ansvar for å ta tak i dårlig eller ulovlig praksis og kulturer og holdninger som i neste omgang kan få praktiske uttrykk. Få har kjennskap til forhold som de groveste i filmen, men mange har kjennskap til dårlige dyrehold og får også iblant signaler om holdninger til dyr som er uakseptable. Dette må landbruket rydde opp i, sier Ola Nafstad.

Siste saker