– Dyrevelvelferd er viktigst for dyrebilsjåfører
Rakkestad Tålmodighet og fokus på dyrenes ve og vel! Det er grunnleggende egenskaper som en god dyrebilsjåfør må ha, ifølge dyrebilsjåfør Dag Bråten. Han har drevet i bransjen i 31 år og vet hva han snakker om.
– Vi håndterer levende vesener og det må alltid være retningsgivende for det vi driver med, fastslår den rutinerte dyrebilsjåføren Dag Bråten.
Han er en av de mest erfarne dyrebilsjåførene i Fatland-systemet og til daglig har Bråthen base ved Fatlands anlegg i Oslo. Her driver han med livdyr i tillegg til transport av levende dyr fra bonde til slakteriet. Og denne sommeren har vært ekstrem med hensyn til arbeidspress.
31 års erfaring
– Jeg har gjennom mine mer enn 30 år i dette yrket aldri opplevd maken til sommer. Vi som arbeider med inntransport av dyr har aldri hatt det så hektisk. Når antallet storfeslakt er fordoblet i forhold til normalen på grunn av tørke og fôrmangel, sier det seg selv at det mildt sagt blir hektisk. Noen bønder har dessverre måttet vente opptil tre uker på å få fraktet sine dyr til slakteriet, og det er selvsagt ikke noe vi liker. Men vi har vel klart å ta unna det meste, sier Dag Bråten.
Dyrevelferd viktigst
Vi møter han i Rakkestad der han henter 12 storfe hos en bonde. Og på spørsmål om hva han ser på som aller viktigst i forbindelse med henting av dyr på gård, er svaret enkelt for Bråten: – Unngå stress og behold roen selv om det kan gå tregt og kyr og okser stritter imot og ikke vil inn i dyrebilen. Dyrevelferd er det aller viktigste. Det kommer i første rekke. Vi håndterer levende vesener og det må alltid være retningsgivende for det vi driver med, fastslår den rutinerte dyrebilsjåførene.
Enklere logistikk nå
– Hva er forskjellen på å kjøre levende dyr fra gård til slakteri i dag, kontra for 10–15 år siden.
– Logistikken er langt enklere i dag. For å fylle opp denne bilen som jeg kjører i dag, måtte vi innom syv–åtte gårder før. Små bruk og mer kjøring, med andre ord. Rent dyrevelferdsmessig er det bedre å hente inn dyrene på en eller to gårder og få disse raskt til slakterier, sier Bråthen. Han peker dess-uten på tilkomsten til driftsbygningene som var mer kronglete før. Med større enheter og større fjøs, har også dyrebilsjåførene fått en noe enklere jobb.
Sliter med rekrutteringen
– Har du oppleve ulykker eller uhell av noe slag i løpet av din karriere som dyrebilsjåfør?
– Heldigvis ikke, selv om det har vært nære på noen ganger. Som du ser her er okser som skal inn i dyrebiler alltid en utfordring å håndtere. Men med planlegging og en god porsjon sinnsro, går det greit.
– Hva med rekrutteringen? Er det vanskelig å få fatt i dyrebilsjåfører?
– Vi har mange yrkessjåfører, men få av disse ønsker dessverre å bli dyrebilsjåfør. Folk som skal fungere i dette yrket må ha legning for håndtering av dyr. Dette er noe ganske annet enn å kjøre søppelbil, konstaterer Bråten som bruker mye av sin tid på å veilede Fatland-bønder i forbindelse med omsetning av livdyr.
