– En rentestøtteordning til bønder bør etableres

– En rentestøtteordning til bønder bør etableres KLF oppfordrer avtalepartene i landbruket til å etablere en rentestøtteordning. Ved at gårdbrukeren som investerer settes i stand til å velge de mest… Les mer

– En rentestøtteordning til bønder bør etableres

KLF oppfordrer avtalepartene i landbruket til å etablere en rentestøtteordning. Ved at gårdbrukeren som investerer settes i stand til å velge de mest effektive løsningene fremfor de billigste, vil rentestøtte bidra til å få gjennomført grønn omstilling i landbruket.

Av Per A. Sleipnes

Dette er et viktig poeng i innspillet fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) til jordbruksforhandlingene 2024/25.

– Det store etterslepet i investeringer i driftsbygninger som det når er, tilsier at rentestøtte må gis til slike investeringer gitt at de tar hensyn til behovet for grønne omstillingstiltak og god dyrevelferd, sier KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Hurdalsplattformen sentral

Bakteppe for innspillet fra KLF, er den såkalte Hurdalsplattformen – nærmere bestemt formulering om en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. I starten av november i fjor ble partene enige om at framtidige jordbruksoppgjør skal bygge på et annet tallgrunnlag enn det som har vært benyttet de siste 30 år. Ved årets grunnlag skal blant annet vanlige regnskapsprinsipper i større grad legges til grunn.

– Selv om det er stor enighet om at jordbrukets inntekter er for lave, er det betydelig uenighet om hvor stor avstanden er mellom jordbrukets inntekter og inntektsnivået i samfunnet for øvrig. Bruddet mellom NB og NBS i forkant av kravet ble oversendt Landbruks- og matdepartementet i 2023 viste dette med stor tydelighet, påpeker KLF-direktøren i innspillet.

Fokuserer på retninger

KLF forventer at regjeringen følger opp Hurdalserklæringen om tetting av jordbrukets inntektsgap mot andre grupper.

– Men konkrete tallstørrelser for tilskudd, tiltak og andre løsninger over jordbruksavtalen er det ikke hensiktsmessig for oss å komme med. Vårt innspill fokuserer derfor i større grad på retninger og problemstillinger partene bør håndtere. Siden priser ikke lenger er relevant i jordbruksavtalesammenheng for kjøtt og egg, mener KLF dette er en naturlig inngang for oss.

Gjennom jordbruksavtalen har norsk landbruk mulighet til å finansiere fellesløsninger som gjør at den norske bonden kan være helt i front når det gjelder å kommunisere mot forbruker.

KLF oppfordrer avtalepartene til å benytte muligheten til å bygge et langsiktig og solid fundament for å skape forbrukertillit. Slike løsninger fremstår ikke som inntekt i bøndene lommebok, men må betraktes som langsiktige investeringer for norsk landbruk.

Arbeidet med god dyrevelferd er svært viktig for omdømmet til landbruket og verdikjeden for norsk mat. Arbeidet med dyrevelferden må derfor være systematisk og god for alle dyreslag og alle dyr. Spesielt er samarbeidet mellom landbruksleddet og slakteri/eggpakkerileddet viktig for å sikre rask oppdagelse og systematisk forbedring, heter det i KLF-innspillet.

Dyrevelferd sentralt

Innspillet vektlegger dessuten at om det «glipper» et sted, vil det få konsekvenser for den generelle oppfatningen av dyrevelferden i alle typer husdyrhold.

– Husdyrholdene og kjøtt- og fjørfebransjen har i felleskap utviklet Dyrevelferdsprogrammene (DVP). Det er i dag de beste og viktigste verktøyene i det systematiske forbedringsarbeidet av dyrevelferden, både på gården og på aggregert nivå.

Landbruksdirektoratet og Mattilsynet utredet innføring av dyrevelferdstilskudd i 2022 og innstilte på at dette ikke burde innføres. Det er likevel slik at det fortsatt er et betydelig behov for å få flere husbønder aktivt og motivert med i dette arbeidet. Avtalepartene bør fortsette å se etter løsninger som stimulere til mer, aktiv og målrettet bruk av DVP’ene. Hva slike motivasjonstiltak kan være, bør undersøkes nærmere med målgruppen. KLF mener en måte å bidra til mer kunnskap om dyrevelferd og bruk av DVP’ene, er at yrkesutøvere får en begrenset økonomisk utbetaling for deltakelse på spesielt utviklede dyrevelferdskurs i regi av for eksempel Animalia, som også drifter DVP’ene.

Klima og Klimakalkulatoren

Mange forbrukere i Norge etterspør klimamerking. Måling av klimaavtrykk vil bli et krav i fremtiden og det forventes at EU har regelverk for dette klart i 2024. Ved å bruke resultatene fra Klimakalkulatoren nå kan verdikjeden i Norge selv legge føringer for hvordan dette skal løses i Norge.

– Flere bedrifter som selger matvarer i Norge, har allerede innført klimamerking på sine produkter, også norske bedrifter. Problemet er at denne klimamerkingen gjerne bygger på internasjonale sjablongtall.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) rådgir alle offentlige instanser som har matinnkjøp, med klimakutt-tiltak gjennom sin «Klimakalkulatoren for matanskaffelser». Den er utviklet i samarbeid mellom DFØ og CICERO. Tallene de benytter i den avviker sterkt fra reelle, norske forhold og angir urealistisk høye utslipp fra norske, animalske produkter, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Han og KLF mener avtalepartene bør prioritere å få på plass tiltak som bidrar til at tall fra Klimakalkulatoren raskt kan tas i bruk ved offentlige matanskaffelser og være grunnlag for forbrukermerking på norske produkter.

Markedsbalansering viktig

KLF er også svært opptatt av å bidra til balanse i markedene for kjøtt og egg. Begrunnelsen er enkel; god balanse gir de beste inntektsmulighetene for bøndene samtidig som det gir minst konkurransevridning mellom aktørene i markedet. Over- eller underskuddssituasjonen medfører alltid, i sum, en konkurranseulempe for den private bransjen. Skal kundeforhold opprettholdes må slakterienes mottak av dyr foregå uavhengig av markedssituasjonen. Dette selv om lagringskostnadene hviler på slakteriet alene.

– KLFs medlemsbedrifter tar et stort ansvar i forbindelse med balansering av markedet gjennom å regulere varer til eget lager. For bedre å kunne vurdere omfanget av denne reguleringen opp mot det bidraget Nortura yter som kommersiell aktør, har KLF sammenstilt 24 medlemsbedrifter som i sum er en tilnærmet «kopi» av Nortura (morselskap). I pandemitiden var det tomt på alle lagre og rekordstor import. Lagertallene i 2020 må dermed kunne sies å være et uttrykk for det som er nødvendig lagerbeholdning og verdien av varer i produksjon, for eksempel spekemat.

Betydelig overproduksjon

Markedsituasjonen for egg har vært, og er krevende. Det har vært hyppig sagt at den utfordrende situasjonen for egg er skapt av at importen er svært avvikende fra tidligere år. Industrien har altså i motsetning til tidligere år valgt å kjøpe norske egg.

KLF finner ikke dekning for denne påstanden i importstatistikken som viser at i 2022, da det var betydelig overproduksjon, var importen spesielt lav. I 2023 var importen relativt normal, noe lavere enn i 2019 og 2021.

Importen av 120–170 tonn befruktede egg er holdt utenom denne statistikken. I 2022 var dette volumet dobbelt så høyt som vanlig. Vi mistenker at det kan være feilføring i og med at ordinær import var så lav i 2022, men dette er bare en antakelse.

– KLF mener det er andre årsaker enn manglende «ordinær» import som har skapt den uheldige markedsituasjonen i konsumeggmarkedet. Hovedårsaken antar vi imidlertid er at i henhold til informasjon fra markedsregulator har Norturas eggproduktfabrikk gradvis økt sitt inntak av konsumegg fra ca. 25 tonn/uka i starten av året til over 100 tonn/uka mot slutten av året.

KLF sine nettsider kan du lese hele innspillet fra KLF i forbindelse med årets jordbruksoppgjør

Siste saker