Endringer i råvaremarkedet og samarbeidsklimaet!

Endringer i råvaremarkedet og samarbeidsklimaet!

Ståle Gausen

Styreleder i KLF

Koronaåret 2020 ble et svært spesielt år. For de av våre medlemmer som har foodservice som hovedmarkeder, så har dette vært et svært tøft år. Salget i dagligvare har vært høyt, slik at det for andre har vært et år med volum- og omsetningsvekst. Vi håper at alle kommer seg igjennom utfordringene som pandemien har gitt oss.

Fjoråret var nok et år der KLF-slakteriene tok markedsandeler i slaktingen. Spesielt på gris og lam ligger våre bedrifter høyt med henholdsvis andeler på 35 og 34 prosent, og kryper mot 30 prosent på storfe. Dette er en imponerende utvikling. Vi ser imidlertid at vår store konkurrent satser mye på å ta tilbake andeler, og vi forventer derfor sterk konkurranse om slaktene som bøndene vil nye godt av.

Med stengte grenser og økt salg i dagligvaremarkedet, gikk 2020 fra overproduksjon av kjøttråvarer, til kraftig underskudd i råvaremarkedet. Dette har både gitt betydelig høyere råvarepriser i markedet, samt at mange bedrifter i lange perioder ikke klarte å skaffe nok råvarer. Nortura har meddelt at de vil selge mindre sorteringer og stykningsdeler eksternt, og har med det nedprioritert leveranser til sine industrikunder. I stedet har selskapet i større grad blitt en aktør som nå er ute og kjøper råvarer fra andre aktører. Flere grep kan tas for å bedre situasjonen, blant annet at den private bransjen øker egen skjæring, beholde en høy slakteandel, samt at fleksibiliteten rundt åpning for import må blir større. En raskere iverksetting av åpning for import når det er behov må kunne gjennomføres, uten at det ødelegger balansen i det norske markedet. KLF må være tett på råvaresituasjonen i 2021.

Nå i januar ble regjeringens klimamelding lagt frem. Ut fra det vi registrerte i mediene etter presentasjonen, var vi lettet over at kostholdstiltaket fra Klimakur ikke var tatt inn. Vi var også glade for at landbrukets klimaplan ble tillagt stor vekt. Nå har våre fagfolk lest meldingen i detalj, og det viser seg at meldingen likevel kan få betydelige konsekvenser for norsk matproduksjon, og spesielt produksjon av rødt kjøtt.

– Det er beklagelig at regjeringen ser bort fra argumentasjonen om at norsk produksjon av rødt kjøtt er bærekraftig.

Det er beklagelig at regjeringen ser bort fra argumentasjonen om at norsk produksjon av rødt kjøtt er bærekraftig. Å sette likhetstegn mellom klimagassutslipp og bærekraft er en uklok og farlig strategi. At Norge produserer mat som vår befolkning kan spise på basis av norske ressurser (fôrkorn, gras og beite) er bærekraftig både i norsk- og internasjonalt perspektiv. Som enkeltbedrifter må vi alle ta ansvar for å bidra til et bedre miljø og bedret bærekraft. Som bransjeorganisasjon er det vårt mål at vi skal klarer dette uten at forbruk reduseres og produksjonsgrunnlaget blir skadelidende.

Kjøttbransjen står overfor mange stor felles utfordringer. Dyrevelferd, bærekraft og helse er noen av disse. I tillegg er et godt balansert marked helt avgjørende for å ha sikker tilgang av råvarer, samt trygge stabile inntekter for norske bønder. Jeg er av den oppfatning at en dialog er best for å løse utfordringer som er felles for samvirke og den private bransjen. Etter mange år med godt bransjesamarbeid, er dette i den siste tiden svekket. Dette er uheldig, og jeg håper at flere ser at god dialog rundt vanskelige saker er bra for alle. Hvis noen lurer på om dette er en utstrakt hånd for bedret dialog mellom KLF og markedsregulator til beste for bønder og bransje – så er svaret ja. Godt nytt år til dere alle.

Flere saker