Er det virkelig krise i norsk landbruk?
Den blåblå regjeringens landbrukspolitikk er utskjelt av både representanter for bondeorganisasjonene og Senterpartiet. Så vel Sylvi Listhaug som Jon Georg Dale, henholdsvis historiens første og andre landbruksminister fra Frp, har opplevd å få det glatte lag av mange Men er det blitt verre i Landbruks-Norge etter at den blå regjeringen tiltrådte og er det krise som rår akkurat nå?
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir ikke grunnlag for å hevde det. Nå skal man på generelt grunnlag alltid være forsiktig med å bruke statistikk som sannhets-fasit. Det kan i mange sammenhenger falle uheldig ut. Men i denne saken er det verdt å se nærmere på tallene/statistikken fra SSB.
Den viser, overraskende nok, at antallet heltidsbønder her i landet ble kraftig redusert i løpet av åtte år med Sp-ledet Landbruks- og matdepartement. Så mange som 4161 bønder ble borte i løpet av disse årene, ifølge SSB. Det er nær halvparten av alle heltidsbønder i Norge. Med blå regjering, er det derimot blitt flere heltidsbønder for første gang på mange år.
Og for bare å ha på plass definisjonen av heltidsbønder: vi snakker om personlige gårdbrukere med minst 90 prosent av bruttoinntekten fra næringsinntekt i jordbruket. Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 fantes det 8809 gårdsbruk her i landet med heltidsdrift, og da regjeringen gikk av i 2013 var det bare 4648 igjen. Det er tallenes klare tale.
Et tankekors med andre ord og særlig tankevekkende ettersom jo Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har brukt mye energi og tid i denne valgkampen på å profilere seg som norsk landbruks «redningsmann». Sannheten er nok ganske mer sammensatt enn som så. Bare det drøye året Vedum var landbruksminister, forsvant nemlig 439 heltidsbønder – omtrent én om dagen.
Nå må det sies at antall heltidsbønder vil variere alt etter hvor stor andel av den enkeltes inntekter som kommer fra gården. For eksempel når rentene går ned, vil andel av inntektene fra gården gå opp, så begrepet heltidsbonde kan være noe vanskelig å definere 100 prosent eksakt. Men like fullt er tallene fra SSB en indikator på en utvikling vi har sett de siste årene.
Samtidig viser tallene fra Statistisk sentralbyrå at heltidsbøndenes næringsinntekter har økt betydelig raskere de siste par årene.
Fra 2005 til 2013 vokste denne gruppen bønders næringsinntekter med 95?100 kroner over åtte år. De siste fire årene har de samme inntektene økt med 96?900 kroner. Heltidsbønder som har stått fram i mediene den siste tiden, bekrefter da også denne trenden. Det er blitt enklere å satse 100 prosent på gårdsdriften. Dette er utvikling vi må være tilfredse med, samtidig som vi selvsagt skal hegne om de småbønder som av ulike årsaker ikke kan drive i stor skala. Men det ene utelukker som kjent ikke det andre. I Norge skal og må det være plass til både små og store bruk. Men la de bøndene som ønsker det og som har ambisjoner, få utfolde seg.
