Da landbruks- og matminister Sylvi Listhaug oppnevnte Markedsbalanseringsutvalget 5. mars 2014, var en av bestillingene å komme med forslag som kunne gjøre markedsbalansering i landbruket mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene.
- Akkurat det har over tid vært en kampsak oss, fordi det etter vår oppfatning må legges til rette for en mer rettferdig konkurranse mellom private og samvirkende varemottakere og foredlingsbedrifter, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.

- Vi kan vi trekke konklusjonen at det nå er lagt et grunnlag for å kunne bevege seg i ønsket retning. Selv om utvalget valgte å dele seg i tre fraksjoner med ulike alternativer, er det likevel en del tydelige flertall som framkommer, sier Juul-Hansen.

Det er flertall for:

• at samvirkeorganisasjonene ikke lenger har ansvar for markedsreguleringen
• å beholde en kollektiv finansiert markedsregulering som virkemiddel for å balansere markedene for landbruksprodukter

Det er enighet om at

• Fagtjenestene og opplysningsvirksomhetene, som Animalia og Opplysningskontoret for egg og kjøtt, skal få organisasjonsformer som gjør at ingen av dem lenger er administrative avdelinger hos dagens markedsregulatorer.
• Det er behov for gjennomgang og opprydding i det juridiske grunnlaget for markedsregulering og praktisering av regelverket.

KLF har sammen med COOP og Kavli valgt å støtte «Omsetningsråd-alternativet» som både svarer på mandatet og som vi mener vil være best både for bønder, forbrukere og næringsmiddelindustri.

• Alternativet legger til rette for at reguleringstiltakene som fortsatt er aktive i dag kan gjennomføres — om det er ønskelig. Det gjelder også for forsyningsplikten og mottaksplikten.
• For at alternativet skal være lovlig i forhold til WTO, med begrensingene på støttenivåer som ligger til grunn, vil vi styrke posisjonen til Bondelaget og Småbrukarlaget i prisforhandlingene ved at de fastsetter planlagt gjennomsnittlig engrospris.  Det gir samtidig bønder som ikke er medlemmer i samvirket en innflytelse mer på linje med samvirkebøndene.
• Alternativet rokker ikke ved jordbruksavtalen og endrer ikke forutsetningene for å gjennomføre avtalen som i dag.
• Forslaget legger til rette for at alle næringsmiddel-industriaktører i kjøtt- og fjørfebransjen får like og forutsigbare vilkår og det vil bidra til konkurranselikhet, noe industrien er avhengig av. Forslaget vil også stimulere til innovasjon og produktutvikling til forbrukernes beste.

- For KLF er en stor norsk jordbruksproduksjon et ønske og en nødvendighet. For å lykkes med det, må Norge til enhver tid ha en landbrukspolitikk og et landbruk som gjør at et tilstrekkelig antall bønder velger å investere tid, penger og sin yrkeskarriere i norsk landbruk, sier Juul-Hansen.

KLF mener at utvalget har lagt et godt grunnlag for diskusjoner og debatter knyttet til framtidig markedsbalansering som kan bidra til dette.