– Få har gjort mer enn bonden i klimasammenheng
– Med tanke på en fortsatt bærekraftig norsk matproduksjon er det avgjørende at politikerne forstår at det er få som har gjort mer enn den norske bonden når det gjelder å redusere i klimautslipp pr. produsert enhet.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Det er fagdirektør i Animalia, Ola Nafstad, som sier dette. Han konstaterer at vi her i landet produserer stadig mer mat med mindre klimautslipp. Nafstad påpeker at siden 1990, da offisielle måltall for nasjonale klimagassutslipp startet, har utslippene fra jordbrukssektoren gått ned med seks prosent. I samme periode har den samlede produksjonen i jordbruket økt med i underkant av 20 prosent målt på energibasis og korrigert for at det har vært en økning i fôrimporten i perioden.
Vesentlig produksjonsøkning
– En vesentlig del av produksjonsøkningen har kommet innenfor svin- og kyllingkjøtt, men også produksjonen av storfe- og lammekjøtt har økt litt i perioden. Totalproduksjonen av melk har gått noe ned i samme periode. Ser vi det i et enda lengre tidsperspektiv, blir tendensen enda tydeligere. Det høyeste utslippet av klimagasser hadde jordbrukssektoren ved inngangen til 2. verdenskrig. Storfepopulasjonen var i 1939 65 prosent større enn i dag og antall melkekyr fire ganger høyere enn i dag. Det ga en storfekjøttproduksjon på noe over halvparten av dagens og en samla mjølkeproduksjon på om lag 80 prosent av dagens produksjon. Det er med andre ord få næringer som kan vise til en tilsvarende reduksjon i utslipp pr. produsert enhet, understreker Ola Nafstad.
Store muligheter
Regjeringens mål i klimameldingen om tiprosent reduksjon i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren i perioden 2020–2030 mener Nafstad er realistiske, og det er realistisk å oppnå dette gjennom å fortsette og forsterke den utviklingen vi har hatt.
– Summen av økt kunnskap og forskningen generelt, moderne husdyravl, stadig riktigere fôring og ulike tekniske innovasjoner har gitt resultater fram til i dag og har et stort potensial også i fortsettelsen. Brukes disse verktøyene målrettet for lavere klima-gassutslipp er mulighetene enda større. Det er vist blant annet i landbrukets klimaplan der reduserte utslipp kombinert med å opprettholde matproduksjon på norske ressurser er et hovedprinsipp, fastslår Animalia-direktøren.
Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia.
Kryptisk
På tross av dette er hovedgrepet i klimameldingen for å få ned klimagassutslippene fra jordbrukssektoren redusert nasjonal matproduksjon. Mer enn 75 prosent av reduksjonen av klimagassutslipp i jordbrukssektoren fram til 2030 foreslår regjeringen å oppnå ved redusert nasjonal matproduksjon. Eller som det mer kryptisk står i stortingsmeldingen: «utsleppsreduksjonar som følgje av regjeringsarbeidet med forbruksendringar».
– Dette står i skarp kontrast til regjeringens framstilling utad om at jordbruksdelen av klimameldinga bygger på landbrukets klimaplan. Stortingsmeldingen omtaler landbrukets klimaplan, men den bygger ikke på den. De store tiltakene for å møte krav om reduserte utslipp hentes ikke derfra, poengterer Nafstad.
Har stort potensial
Oversatt til praktisk politikk betyr stortingsmeldingen i stor grad at husdyrproduksjon basert på norske ressurser erstattes med importerte planteprodukter. Norsk planteproduksjon har potensial til å øke, men i liten grad med planter som ernæringsmessig kan erstatte kjøtt som proteinkilde. Uansett er norsk planteproduksjon sterkt eksponert for konkurranse fra import – ett forhold som det som oftest hoppes over i debatten og som stortingsmeldingen heller ikke berører.
10 000 arbeidsplasser kan gå tapt
– Utslippsreduksjoner basert på forbruksendringer og redusert produksjon i den størrelsesorden regjeringen legger til grunn i meldingen betyr en reduksjon i forbruket av rødt kjøtt på om lag 20 prosent pr. person i 2030. Det betyr igjen at et areal på om lag to millioner dekar dyrket jord går ut av produksjon, at selvforsyningsgraden faller med mer enn tre prosentpoeng og tap av nærmere 10 000 arbeidsplasser i løpet av de kommende ti årene. Dersom samme tilnærming legges til grunn for å møte Norges økende klimaforpliktelser fram mot 2050 vil konsekvensen for norsk matproduksjon, selvforsyning og matsikkerhet raskt bli svært store, avslutter fagdirektør Ola Nafstad.
