Svar 4. juni 2020: Ja, det er lurt å utstyre personen som skal til Norge med et brev som både bekrefter arbeidsforholdet og at personen skal utføre arbeid som er en kritisk samfunnsfunksjon. Hvis det er snakk om arbeidskraft fra tredjeland (EU/EØS) må de ha en slik dokumentasjon for å komme inn i Norge. Vi har lagt ved en mal (Word-dokument) som kan tilpasses av dere og brukes som slik innreisedokumentasjon.

Svar 4.juni 2020: Regelen om at alle nærkontakter til smittede personer må i karantene, er endret. Det betyr at det nå bare er de som bor sammen med en smittet person som må i karantene. Alle andre nærkontakter av smittede skal ta kontakt med kommunen/legen sin for å testes for koronavirus.

Svar 4.juni: Nei, selv om man kan reise mellom landene for å jobbe, må man være i karantene på fritiden. Man er bare unntatt karantene når man reiser til/fra jobb og når man er på jobb i et annet land. Resten av tiden må man være i karantene.

Svar 14.mai 2020: Ja, men det er ikke nødvendigvis så lurt. Å la være å sette utenlandsk arbeidskraft i karantene innebærer en høyere risiko for smitte enn å sette dem i karantene i 10 dager før de begynner å jobbe i bedriften. Vil du uansett gjøre dette, er det to muligheter for å få det til:

1. at ansatte jobber mens de er i reisekarantene. Dette er kun en mulighet hvis det er snakk om arbeid som man kan gjøre alene, evt. i et avgrenset arbeidslag, med god avstand til andre personer, og helst ute, altså arbeidsoppgaver med lav smitterisiko. Eksempler på dette kan være maling og annet vedlikeholdsarbeid. De skal ikke jobbe med spiseklar mat.  
2. at ansatte unntas fra karanteneplikten når de er på jobb.  Det betyr at de er i karantene på fritiden, men ikke når de er på jobb eller reiser til og fra jobb. Et sånt unntak er mulig hvis det er snakk om arbeidskraft som er helt nødvendig for at bedriften kan drive forsvarlig og opprettholde driften. Det er virksomhetens leder som avgjør om arbeidere skal unntas karanteneplikten. Risikoen for smitte er selvsagt langt større jo flere personer de er i kontakt med.

Alternativ 2 kan være aktuelt for kjøttbedriftene, eksempelvis i sauesesongen til høsten. Man skal ikke unnta flere arbeidere fra karanteneplikten enn det som er strengt nødvendig. Før man tar avgjørelsen om at noen skal unntas fra reisekarantenen, er det viktig at daglig leder/bedriften gjør en skikkelig risikovurdering og planlegger hvilke tiltak som skal settes inn for å hindre spredning av smitte, både til andre ansatte og i lokalsamfunnet. 

Svar 14.mai: Hvor stor risiko er du villig til å ta? Det er større risiko for at utenlandsk arbeidskraft sprer smitte til øvrige ansatte på en skjærelinje enn på et sauefjøs eller klippestasjon. Det er derfor viktig å lage en plan for hvordan utenlandsk arbeidskraft kan holde god avstand til de andre ansatte, spesielt i den perioden de skulle ha vært i karantene. 

Svar 14.mai: Smittesituasjonen varierer veldig mellom land. Eksempelvis er det svært lite smitte i New Zealand og Australia og veldig mye smitte i Sør- og Vest-Europa. Storbritannia, Spania, Belgia, Italia og Frankrike er spesielt hardt rammet, mens Øst-Europa, eksempelvis Baltikum, rapporterer om svært få tilfeller av smittede og døde. Men husk at det er stor variasjon i hvor flinke myndighetene er til å rapportere inn smittetilfeller. 

Svar 14.mai 2020: Alle EU/EØS-borgere kan alle komme inn til landet så lenge de har et arbeidsforhold i Norge. Sesongarbeidere utenfor EU/EØS får kun komme til Norge hvis de kan unntas fra karanteneplikten. Det vil si at hvis de er nødvendige for at virksomheten skal opprettholde en forsvarlig drift, kan de både få komme inn til Norge og de kan unntas fra reisekarantene. Det er derfor viktig at du sender alle sesongarbeidere utenfor EU/EØS en erklæring på engelsk som sier at de har en samfunnskritisk funksjon, at de skal unntas fra reisekarantene, i tillegg til en bekreftelse på arbeidsforholdet. 

Svar 14.mai 2020: Ja, det er fornuftig å dele arbeidstakerne inn i arbeidslag. Dette gjelder spesielt sesongarbeidere som bor her midlertidig. For å redusere smitte, bør et arbeidslag bo sammen, reise til jobb sammen og jobbe sammen. Det er også fornuftig at arbeidslaget reiser sammen til Norge hvis mulig, så forsøk å organisere reisen til Norge så godt som mulig. Viser det seg at svært mange har reist sammen i en bil/buss inn til Norge, og kun noen av dem skal jobbe i din virksomhet, bør du vurdere å sette de ansatte i karantene ved ankomst.  

Svar 14.mai 2020: De er i karantene på fritiden og skal holde seg hjemme når de ikke er på jobb. De skal ikke omgås andre enn dem man deler husvære med. De skal ikke bruke offentlig transport og skal ikke oppsøke offentlige steder som butikker og kafeer. Arbeidsgiver må sørge for at de ansatte er innforstått med dette og bør også sørge for at mat og annet nødvendig blir levert på døren og at noen andre gjør innkjøp for dem.

Svar 14.mai 2020: Det er viktig at du er sikker på at de utenlandske arbeiderne forstår alvoret og de begrensningene et unntak fra karanteneplikt innebærer. Det vil være spesielt krevende å kontrollere hva de ansatte gjør på fritiden. Det bør derfor fremkomme tydelig i arbeidskontrakten at et brudd på karanteneplikten i fritiden får konsekvenser for arbeidsforholdet. I kontrakten må det også komme frem at den ansatte har plikt til å varsle ledelsen hvis han blir syk og at det ikke er tillatt å komme på jobb hvis man er syk. 

Svar 14.mai 2020: De bør innlosjeres på egne rom. Bad/dusj og kjøkken bør deles med dem som er i samme arbeidslag. Det kan innlosjeres opptil 4 personer per soverom, men hvis flere personer ligger på samme rom vil dette selvfølgelig føre til en høyere smitterisiko. Det finnes mer detaljerte anbefalinger om innlosjering i en egen veileder, foreløpig rettet mot frukt- og grøntsektoren. Den vil etter hvert legges ut på Mattilsynets nettsider.  

Svar 14.mai 2020: Man må man ha en egen innkvartering/oppholdssted hvor syke kan isoleres alene for å unngå smitte til andre. Spesielt i perioden ansatte er unntatt karantene, må det være en mulighet for isolasjon av den syke, med eget bad/toalett. Blir en ansatt syk på arbeidsplassen, må han isoleres også her før han sendes til egen innkvartering/isolasjon.  

Svar 14.mai 2020: Når det er flere ansatte enn vanlig til stede, er det ekstra viktig med gode smitteverntiltak gjennom hele arbeidsdagen. Lag en plan for hvordan ansatte skal sluses inn på jobb og fortsatt kunne holde god avstand. Det er spesielt viktig med god avstand mellom ansatte som er unntatt karanteneplikten og øvrige ansatte. Vær sikker på at man kan ta pauser og spisepauser på en forsvarlig måte med god avstand og god hygiene. Det kan også være nødvendig med økt bruk av plexiglass og visir hvis ansatte må stå tettere enn vanlig. 

Svar 6.mai 2020: Det åpnes nå for at alle med symptomer på covid-19 kan testes. Har man symptomer skal man holde seg hjemme fra jobb. Har man fortsatt symptomer etter 1-2 dager, bør man kontakte fastlege eller legevakt og be om å bli testet. Les mer om symptomer her.  

Svar 6.mai 2020: Det anbefales ikke å teste friske personer for koronavirus med mindre det er mistanke om smitte. Et negativt svar kan gi falsk trygghet. Er det derimot snakk om smitteoppsporing i forbindelse med påvist smitte, vil det være aktuelt å teste friske personer også, da man kan fange opp også smittede personer uten symptomer slik at disse kan isoleres. 

Svar 6.mai 2020: Nei, man kan ikke forkorte karantenetiden ved å bli testet. Siste oppdateringer om hjemmekarantene finner du her.

Svar 23. april 2020: Ja, hovedregelen er at de må i karantene når de kommer tilbake. Det kan være at karanteneperioden fremover blir kortere (antakelig 10 dager), men dette er ikke avgjort ennå. Hvis man setter seg selv i karantene etter en ferietur, har man i utgangspunktet ikke rett på sykepenger.  

Svar 23. april 2020: Mattilsynet jobber med veiledning om hva som skal til for å kunne unnta utenlandsk arbeidskraft i matindustrien fra karantenebestemmelsene og hvilke krav som må være oppfylt. Her vil det komme mer informasjon. 

Svar 21. april 2020: Nei, det er viktigere enn noen gang å opprettholde et godt smittevern. Testkapasiteten for koronavirus vil økes betraktelig de neste ukene. Det betyr at flere vil testes og det vil påvises flere smittede. I tillegg vil smitten i samfunnet økes nå som det blir mer aktivitet og flere folk møtes.  Godt smittevern og strenge rutiner blant de ansatte er derfor viktigere enn noen gang for å hindre at mange ansatte settes i karantene ved påvist smitte.

Svar 17. april 2020: Helsedirektoratet sier at et plexiglass absolutt kan gjøre at man får unntak fra karantenereglene. Hvem som skal i karantene og hvem som er nærkontakt blir vurdert av kommunhelsetjenesten fra sak til sak. Men hvis plexiglasset er stort nok, dvs at det som et minimum dekker hode, bryst/overkropp og går 20 cm ut på hver side, skal de vurdere å gi unntak fra regelen om nærkontakt.