Fjørfebønders helserisiko er dårlig kartlagt

Fjørfebønders helserisiko er dårlig kartlagt Verken arbeidsgivere eller arbeidstakere vet nok om helserisikoen de utsetter seg for når de jobber med fjørfe. Det kom fram da Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn og… Les mer

Fjørfebønders helserisiko er dårlig kartlagt

Verken arbeidsgivere eller arbeidstakere vet nok om helserisikoen de utsetter seg for når de jobber med fjørfe. Det kom fram da Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn og rettledning hos 49 fjørfebønder.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

I Norge er det rundt 530 bønder som jobber med egg og hvitt kjøtt. Gjennom de tilsynene som Arbeidstilsynet har foretatt hos omtrent ti prosent av næringens aktører, ble det særlig lagt vekt på kjemisk og biologisk helsefare. Hensikten med tilsynene var å kontrollere om det var satt i verk tilstrekkelige tiltak for å redusere risikoen for luftveislidelser og hudplager ved arbeid med fjørfe.

Hyppige brudd

Nesten halvparten av fjørfebøndene hadde mangler når det gjaldt kartlegging og risikovurdering av støv, gass og informasjon om slik eksponering. Det ble avdekket brudd i omtrent halvparten av virksomhetene når det gjaldt kartlegging og risikovurdering av støv og gass, samt informasjon om slik eksponering. Det ble gitt reaksjon i 67 prosent av tilsynene, de fleste som vedtak om pålegg. I tre tilsyn var det nødvendig med vedtak om tvangsmulkt for å få fjørfebøndene til å oppfylle påleggene.

Kartlegging og risikovurdering

– Våre funn viser at det fremdeles er behov for oppmerksomhet på luftvegsplager hos dem som driver med fjørfe i en eller annen form, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Anne Marie Lund Eikrem.

Det som ikke er på plass hos flere av virksomhetene er blant annet:

  • kartlegging og risikovurdering

  • tilstrekkelige risikoreduserende tiltak

  • informasjon og opplæring til arbeidstakere

Bønder særlig utsatt

En studie gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viste at hele 14 prosent av norske husdyrbønder har kols. Sammenlignet med yrkeskollegaer som driver med planteproduksjon, har husdyrbøndene 30 prosent høyere forekomst av kols.

Lufta i fjørfehus er ofte forurenset av støv som kjem fra dyra, strø, fôr og ekskrement. Fjørfebønder kan derfor puste inn store mengder støv i arbeidet. Finstøvet inneholder et mangfold av biologiske komponenter, som bakterier, soppsporer, midd og allergen som igjen kan føre til betennelser og sykdom i lunger og luftveier. Fjørfebønder kan også bli eksponert for ammoniakk som blir danna ved kjemiske reaksjoner i dyreekskrement. Ammoniakk kan i lave konsentrasjoner irritere øyne, nese og øvre luftveier. I tillegg benytter mange bønder ofte helsefarlige kjemikalier til reingjøring.

God ventilasjon viktig

– Hva kan så den enkelte bonde gjøre med dette?

Bortsett fra at de som jobber med fjørfehold bør ta jevnlige og målrettede helseundersøkelser, er det viktig med gode ventilasjonsanlegg i fjøsene.

Rengjøringsmetoder som minimerer støv, er også et viktig tiltak. Tilsynene viste at grovrengjøring blir gjort på mange ulike måter. Noen av metodene er særlig uheldige med tanke på oppvirvling av støv. Dette gjelder for eksempel ved bruk av trykkluft, løvblåser eller bruk av kost, spade og trillebår. Flere av de besøkte virksomhetene brukte disse metodene. Av de bedre metodene som inspektørene så, var bruk av industristøvsuger som minimerer danninga av støv.

Siste saker