Fôranalyser kan avdekke potensiale

Foranalyser er et hjelpemiddel til å planlegge fôringa i vinterhalvåret, men slike analyser kan også fortelle mye om gjødslingen i sesongen vi har bak oss. Av Ole Arnfinn Røysland og… Les mer

Foranalyser er et hjelpemiddel til å planlegge fôringa i vinterhalvåret, men slike analyser kan også fortelle mye om gjødslingen i sesongen vi har bak oss.

Av Ole Arnfinn Røysland og Håkon Pedersen, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR)

De viktigste næringsemnene for plantene er nitrogen, fosfor og kalium. I tillegg til disse makronæringsstoffene er det næringsstoff som plantene trenger mindre av, men som kan gi mangel og misvekst om de får for lite. Vi gjødsler med husdyrgjødsel og mineralgjødsel for å dekke behovet til plantene. Mineralanalysen som ofte blir tatt ut i forbindelse med fôrprøven, avslører hvor mye gresset faktisk har fått tak i av de ulike næringsstoffene. Dersom vi ser at vi ikke har dekket behovet, kan vi med fordel justere gjødslingen og således utnytte potensialet i jorden enda bedre neste år.

Opptaket av næringsstoff i plantene avhenger av gjødselmengde, men i tillegg vil andre faktorer som temperatur, kalktilstand, jordtype og jordstruktur ha betydning.

Nitrogen

Nitrogen er det næringsstoffet som graset trenger mest av. Dette finner vi igjen som protein-nivået i fôret. Slåttetidspunktet vil også virke inn på proteininnholdet. Ideelt sett kan proteinet ligge mellom 140-160 g/kg TS (14-16 prosent). Ligger nivået over dette, vil det resultere i en unødvendig høy PBV, som igjen fører til at dyret må bruke unødvendig mye energi på å kvitte seg med overskuddsprotein. Dersom du ligger over 16 prosent protein i fôret, betyr det at du har gjødslet for mye med nitrogen, og ikke har fått noe igjen for det i økt vekst. Det kan være nyttig å ta med seg over i neste sesong.

Fosfor

Normalt innhold av fosfor i en surfôrprøve er mellom 2,5-3,5 g/Kg TS. Selv om det er nok fosfor i jorden, hender det at fôrprøven viser fosfor-nivå under 2,5. Fosfor kan være vanskelig for planten å få tak i. Dersom jorden er sur (pH under 5,8) vil fosforet binde seg kraftig til aluminium og jern i jorden, noe som fører til at plantene ikke er i stand til å få tak i fosforet. Et annet moment å huske på, er at fosfor beveger seg veldig seint i jorden (1 mm tar om lag 14 dager). Det betyr i praksis at røttene må vokse seg fram til fosforet i jorden. Dersom jorden er hardt pakka, vil rotveksten gå seint, og røttene vil ikke finne fram til fosforet som er i jorden. Derfor kan fosformangel indikere ett av tre forhold: For lite fosfor i jorden, for lav pH eller for pakket jord.

Kalium

Kaliumnivået skal ideelt ligge i området 18–35 g/kg TS. Kaliumet har blant annet ansvar for saftspenningen i plantene. Dermed vil underdekning av kalium gi slappe planter. Slappe planter vil ikke kunne utnytte sollyset, får redusert fotosyntese og dermed redusert vekst. En skal være oppmerksom på at husdyrgjødsel fra gris, fjørfe og pelsdyr inneholder relativt lite kalium. Derfor må en ofte gjødsle ekstra med kalium dersom en bruker denne type husdyrgjødsel. Viser fôrprøven mangel, kan du med fordel bytte til en mer kaliumholdig gjødsel. I de fleste tilfellene vil 22-0-12 være et godt alternativ. 25-2-6 gir i de fleste tilfellene for lite kalium til å kompensere for husdyrgjødsel fra gris eller fjørfe.

Likevel skal en ikke ukritisk pøse på med kalium. Dersom plantene tar opp mer kalium enn nødvendig, vil planten ta opp for lite kalsium og magnesium. Dette kan i sin tur føre til sykdommer som for eksempel melkefeber, gresskrampe og redusert fruktbarhet.

Svovel

Ideelt svovelnivå ligger i området 2–3 g/kg TS. Svovelet virker sammen med nitrogenet, og uten tilstrekkelig med svovel, får ikke plantene utnyttet nitrogenet. Derfor vil gress som lider av svovelmangel få lys grønn farge på samme måte som ved nitrogenmangel. Selv om husdyrgjødsel inneholder svovel, trenger en at ulike bakterier i jorda skal frigjøre svovelet før planten får tak i det. Disse bakteriene treng over åtte grader i jorden før de våkner opp fra vinterdvalen. Det betyr i praksis at det ofte er for lite svovel fra våren av, og spesielt i kald jord. Har du svovelmangel, kan du med fordel bytte fra rein N-gjødsling til OPTI-NS 27-0-0 (4S) eller Sulfan 24-0-0 (6S). De vanlige fullgjødsel-typene til Yara inneholder også svovel.

Ønsker du å diskutere gjødslinga med utgangspunkt i årets sesong, ta gjerne kontakt med NLR.

Siste saker