Dyrevelferd viktig

Økologisk produksjon har vært og er en spydspiss og et korrektiv for resten av landbruket, særlig når det gjelder miljø og dyrevelferd. Det er innenfor husdyrproduksjonene med fjørfe og svin vi har de største forskjellene mellom økologisk og konvensjonell produksjon, og der økologiske driftssystemer legger bedre til rette for naturlig atferd. Forbrukerne angir god dyrevelferd som en av de viktigste grunnene til å kjøpe økologisk mat.

Forsøk med ulike raser

Hovedmålet i prosjektet er å utvikle mer kretsløpsbaserte driftssystemer for økologisk kyllingproduksjon under norske forhold, og i en skala som gir lønnsom drift.

Sommeren 2019 hadde NORSØK et forsøk med 200 saktevoksende slaktekyllinger av to ulike raser og på to forskjellige typer uteområde på Tingvoll gard (Møre og Romsdal). Kyllingene ble hentet daggamle på Østlandet. Den ene rasen, Rowan ranger, var fra Samvirkekylling i Våler i Solør, og den andre rasen, SASSO, var fra Gårdsand i Revetal.

Åtte grupper

I forsøket var kyllingene delt inn i åtte grupper, med 25 kyllinger i hver gruppe. Hver gruppe hadde et hus på tre kvadratmeter og et uteområde på 100 kvadratmeter. Kyllingene hadde fra tre ukers alder fri tilgang til et uteområde hver dag fra kl. 08.00 til 20.00. Inne i hytta hadde de flis, og fri tilgang til vann og økologisk kraftfôr. Kyllingene hadde litt ulike typer uteområder, hvor halvparten av gruppene hadde uteområder med bare gras og kløver, og resten hadde uteområder med litt mer ulike vekster, som ulike små busker, trær og urtevekster.

Tilvekst, fôrforbruk og atferd

I forsøket skulle de to ulike hybridene, og de to ulike uteområdene, sammenlignes med hensyn til tilvekst, fôrforbruk og atferd. For å kunne sammenligne tilvekst og fôrforbruk ble kyllinger fra hver gruppe veid en gang i uka, og fôret til hver gruppe ble veid før og etter fylling av nytt fôr hver kveld for å finne fôrforbruk per døgn.

Det ble tatt fjærprøver av kyllinger fra hver gruppe på tre ulike tidspunkter gjennom forsøket, for å analysere stresshormonet kortikosteron hos kyllingene.

Direkte observasjoner

For å studere kyllingenes atferd ute og bruk av uteområde ble kyllingene direkte observert og kameraovervåket. Direkte observasjoner ble gjennomført i to dager ved fem ukers alder og to dager ved ti ukers alder, i en periode om morgenen, en midt på dagen og en om kvelden hver av dagene. Det ble registrert hva kyllingene gjorde når de var ute, som fôrrelatert atferd og at de stelte seg. Kameraovervåkning foregikk ca. en dag per uke fra kl. 08.00 til 20.00 for å se hvor mye kyllingene var ute ved ulik tid på dagen, ulik alder, ulikt vær og for å se om det var forskjell på hvor de var på uteområde når de var ute.

Norsk Kylling

Helse og dødelighet ble registrert gjennom hele forsøket, og det ble tatt salmonella- og campylobacter-prøver. Kyllingene ble slaktet ved 72 dagers alder hos nærmeste slakteri, Norsk Kylling på Støren. Plantedekket ble registrert ved ulike tidspunkter gjennom høydemålinger og billedtaking