Fortsatt økning i privat slakteandel

De frittstående slakteriene her i landet fortsetter trenden med økning i slakteandeler i forhold til Nortura-slakteriene. Det viser slaktetallene for 2021 som nå er klare. Av Per A. Sleipnes Mest… Les mer

De frittstående slakteriene her i landet fortsetter trenden med økning i slakteandeler i forhold til Nortura-slakteriene. Det viser slaktetallene for 2021 som nå er klare.

Av Per A. Sleipnes

Mest iøynefallende med de ferske slaktetallene er den kraftige økningen hos Jens Eide AS i Lillesand. Her økte slaktingen i fjor med mer enn 25 prosent i forhold til året før. I 2020 hadde dette slakteriet et volum på vel 1114 tonn. I fjor var dette volumet økt til tett innpå 1400 tonn. Dette gleder daglig leder og eier Jens Eide.

– Vi har hatt sterkt fokus på økte tilførsler de siste årene og nå gir dette resultater. Vi har økt tallet på produsenter fra rundt 600 til 800 og det viser med all mulig tydelighet at vi appellerer til bønder mellom Egersund og Tønsberg, sier Jens Eide. Når vi nå utvider anlegget med 3000 kvadratmeter, vil vi stå enda bedre rustet til å møte framtidens krav, fastslår Eide.

Økningen har kommet både på storfe og gris, og nå setter Lillesand-slakteriet alt inn på også å øke tilførslene av småfe.

Fatland-økning

Også Fatland-slakteriene har grunn til å være tilfredse med utviklingen i slaktevolumet. De tre slakteriene på henholdsvis Jæren, Ølen og i Oslo, nådde samlet opp i et volum på ca. 43 000 tonn i fjor. Tilsvarende volum i 2020 var rundt 41 700 tonn. Med andre ord en pen økning. Størst økning hadde Fatland Oslo med 7,9 prosent, mens Fatland Jæren slaktet praktisk like mye i fjor som året før.

Furuseth As økte volumet med to prosent og endte på et slaktevolum på 16 125 tonn.

Mer og mer kylling

Også Den Stolte Hane (DSH) har all grunn til å glede seg over fjoråret hva slaktetonnasje angår. Økningen her var på 9,5 prosent og DSH slaktet totalt 28 158 tonn i fjor.

Den samme trenden ser vi hos konkurrenten Norsk Kylling, men her var ikke økningen i slaktetonnasjen fullt så stor. Sju prosent økning hadde Norsk Kylling og det ga en samlet tonnasje på 20630 tonn i fjor. Også Ytterøy-kylling hadde en fin utvikling i fjor og økte med seks prosent. Dermed bikket dette fjørfeslakteriet 6000 tonn for aller første gang.

Prima Prima-tall

Hva så med Nortura slakteriene?

Nortura Rudshøgda, landets største slakteri for firbeinte dyr, endte opp med et volum på 32 741 tonn. Det var en økning på 7,9 prosent. Den samme utviklingen hadde Tønsberg-avdelingen med en økning på 9,2 prosent. Også Nortura Hærland som i fjor slaktet hele 39 246 tonn fjørfe, økte markant sin slakting. Hele 9,9 prosent var denne økningen.

Verdt å merke seg er også den positive utviklingen hos Prima Slakt. Her passerte man den «magiske» 10 000 tonn-grensen i fjor og det gir en økning på imponerende 11,2 prosent.

Ringdal litt tilbake

Hvordan har utviklingen vært i de mindre frittstående slakteriene her i landet i fjor? Har disse klart å holde trykket oppe? Bortsett fra Ole Ringdal som hadde en liten nedgang i volumet, oppnådde samtlige slakterier økning i fjor. Dermed endte den private slaktingen i fjor på totalt 137 895 tonn mot 131 250 tonn året før. En pen framgang på 5,1 prosent med andre ord.

Tilsvarende tall for kjøttsamvirket i fjor var 224 991 tonn. Det var en framgang på «bare» på 3,4 prosent. Med andre ord var volumøkningen i prosent større på privat side.

Siste saker