Forutsigbarheten i svineproduksjon kan bli borte
Med de foreslåtte endringene i konsesjonsloven, føler mange svineprodusenter at all forutsigbarhet og stabile rammebetingelser er borte i norsk husdyrnæring.
Ja, flere føler seg behandlet som om de driver i pelsdyrnæringen. Forslaget til endringene går kort fortalt ut på at det skal være en begrensning på hvor mange purker en må rangere ut pr. år, avhengig om det er en avlsbesetning eller bruksbesetning.
Informasjonsmøte
Nylig arrangerte Fatland informasjonsmøte om de foreslåtte endringene i konsesjonsregelverket på gris der et tyvetalls produsenter, flest fra Østlandet og Rogaland, men også fra Trøndelag, møtte. Både Fatland- og Nortura-produsenter var til stede, i tillegg til produsenter fra andre KLF-slakterier.
Konserndirektør Leif Malvin Knutsen i Fatland innledet sammen med Harald Pedersen, Fatlands rådgiver på svin. De to fortalte om historikken bak regulering av svineproduksjon. Reguleringsreglene rundt antall utrangerte purker, har stort sett vært uforandret siden midten av 70-tallet. Ved siste fastsettelse av konsesjonsgrensene – i 2004 – ble heller ikke temaet hvor mange purker en purkebesetning har lov å rangere ut berørt. Det har med andre ord vært helt legitimt og lovlig å ha en stor utskiftning av avlsdyr i sin besetning.
Leif Marvin Knutsen, Fatland og Harald Pedersen, Fatland
Kroken på døra?
Det hersker derfor stor forundring i bransjen når det plutselig kommer forslag om å endre et regelverk som vil virke direkte produksjonsbegrensende, og med tilbakevirkende kraft der en må redusere sin produksjon og inntjening. Slik sett kan en si at det plutselig er blitt forbudt å utnytte deler av eget fjøs. Et fjøs, der en har investert langsiktig med tro på stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette kan sammenliknes med pelsdyrnæringen, forteller en svineprodusent til KEP. Han påpeker at om en produsent ikke kan produsere i et fjøs der en har investert store pengebeløp, vil det ganske enkelt bety kroken på døra. Det kan ikke være riktig!
Dårlig vits!
Ved en eventuell reduksjon i egen produksjon legger forslaget opp til en overgangsordning på tre år, en periode som av forsamlingen på Gardermoen ble oppfattet som en dårlig vits. Det er ingen som kan avskrive et fjøs, eller deler av et fjøs på bare tre år, uten mulighet å bruke grisefjøset til annen produksjon.
Oscar Brundtland, produsentrådgiver hos Furuseth, som også deltok på møtet, uttrykte også bekymring for forslaget til forskriftsendringen. Han mener at mange vanlige, kombinerte og smågrisbesetninger vil bli berørte, uten at de egentlig selv er klar over det. Som kombinert besetning blir det for eksempel vanskelig å slakte ut ekstra purker på høsten for å passe inn antall avlspurker etter antall slaktegris.
Ønsker en forent svinenæring
Knut Langeteig, som driver smågrisproduksjon i Drammen-regionen, var veldig forundret over innholdet til utkastet til forskriftsendringen. Han spurte spesielt om hvem i Landbruksdirektoratet som har kommet på å forskjellsbehandle avlsbesetninger fremfor bruksbesetninger, selv om det var nevnt i notatet i forbindelse med jordbruksforhandlingene i fjor. Han uttrykte stor skuffelse over sin egen avlsorganisasjon Norsvin.
– Skal vi fortsatt være en forent grisenæring og tenke kollektivt, må vi ha et utspill som ikke favoriserer enkelte produksjoner. Vi må ha regler som i stor utstrekning tar hensyn til produsenter som h r tilrettelagt sin produksjon etter gjeldende lovverk som har stått siden 1975 og revidert i 2004. Skal dette være oversiktlig og med minst mulig byråkrati, bør det i fremtiden være likt produksjonstak for alle besetninger, uavhengig om de er har valgt å være avlsbesetning eller bruksbesetning. Vi må kort og godt finne kompromisser slik at vi kan samle oss om en felles plattform, uavhengig om det er svin eller andre landbruksproduksjoner. Det må skje via organisasjoner som Norges Bondelag eller Småbrukerlag, med fokus på ro og orden blant alle bønder, sier Knut Langeteig.
En omfattende kontrolljobb
De som skal kontrollere om konsesjonsregelverket etterleves, innrømmer at de får en krevende jobb.
Kjersti Alne Solberg, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Trøndelag
– Ja, dette er en omfattende og ikke minst ressurskrevende jobb. Vi må både telle gris rundt i grisefjøsene, kontrollere antallet destruerte purker (Norsk Protein), men også sjekke slakteriene for å skaffe oss full oversikt Men dette er en prioritering vi må gjøre, ettersom vi er satt til å forvalte regelverket, sier seniorrådgiver Kjersti Alne Solberg (bildet) hos fylkesmannen i Trøndelag. Hun leder kontrollarbeidet med husdyrkonsesjoner i dette fylket.
– Hvor mange besetninger snakker vi om i ditt fylke?
Hun opplyser at landets fylkesmenn på et senere tidspunkt kommer med sine uttalelser i forbindelse med høringen rundt disse endringene.
Du kan lese mer om forslaget til endring i forskrift om regulering av svineproduksjonen på regjeringen.no
