Fravær av tillit til de nye kostholdsrådene

Av Per A. Sleipnes (leder) De nye kostholdsrådene har fått en hel del oppmerksomhet i mediene de siste uker og måneder. Her i produsentbladet bruker vi i denne utgaven tre sider… Les mer

Av Per A. Sleipnes (leder)

De nye kostholdsrådene har fått en hel del oppmerksomhet i mediene de siste uker og måneder. Her i produsentbladet bruker vi i denne utgaven tre sider på denne saken, en sak som kan vise seg å få stor betydning for norske bønder i årene framover.

Rådene om kosthold i befolkningen skal bidra til god folkehelse og ikke minst være bærekraftige. Men vil disse rådene virke etter hensikten og hva ligger til grunn? Mye tyder på at de nye kostholdsrådene vil bidra til en mindre bærekraftig norsk matproduksjon og ikke minst: true eksistensen til norske bønder som forsyner norske forbrukere med bl.a. norsk kjøtt og norske egg.

Et viktig spørsmål som må stilles til denne prosessen er hvorfor Helsedirektoratet har benyttet en kjent aktivist for veganske dietter som hovedforfatter av teksten knyttet til bærekraft. Det synes nokså meningsløst om man ønsker en balansert og troverdig prosess rundt de nye kostholdsrådene. Hovedansvaret for å vurdere hva som er bærekraftig har nemlig Helsedirektoratet gitt til en person som ivrer for at alle amerikanere skal bytte ut biff med bønner. Hva har det med norske forhold å gjøre?

På Twitter har denne professoren slått fast at en vegansk diett vil være den eneste måten å redde planeten på. Vedkommende er forfatter i flere studier som legger opp til en drastisk reduksjon av husdyrhold, samt avvikling av beiteområder i Storbritannia. Men professoren foreslår den samme oppskriften her i landet. Det er problematisk ettersom dette er radikale forslag, som ville svekke norsk matsikkerhet, hvis de skulle gjennomføres i Norge.

I juni lanseres de nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR2022). Anbefalingene revideres hvert tiende år og nå skal altså også bærekraft legges til grunn for rådene. Vel og bra det, men da må bærekraftbegrepet settes inn i en nasjonal kontekst – ikke i en utopisk sammenheng som er fremmed her i landet. Det blir med andre ord feil (og følgefeil) om dette tankegodset skal være retningsgivende for arbeidet med nye nasjonale kostholdsråd.

Negative oppfatninger om husdyr er naturligvis ingen hindring for å levere god vitenskap, hvis det er på plass mekanismer for å sikre objektive vurderinger. Dessverre er det flere svakheter med prosessen som gir grunn til bekymring når det gjelder NNR2022. Vi bare konstaterer at innvendinger fra norske bønder og kritiske forskere så langt synes å være overhørt i denne prosessen. Da er det ikke rart at tilliten svekkes til kostholdsrådene.

Siste saker