Gir klimastøtte til norske kjøtt- og eggprodusenter

Gir klimastøtte til norske kjøtt- og eggprodusenter Landbruks- og matminister Olaug Bollestad gir full klimastøtte til norske kjøttprodusenter. – Beitene våre er god utnyttelse av ressurser, sier hun til Kjøtt- […]

Gir klimastøtte til norske kjøtt- og eggprodusenter

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad gir full klimastøtte til norske kjøttprodusenter. – Beitene våre er god utnyttelse av ressurser, sier hun til Kjøtt- & Eggprodusenten.

Georg Mathisen

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad trekker frem norsk kjøttproduksjon som klimavennlig og god ressursutnyttelse.

Foto: Torbjørn Tandberg

Kjøtt fra norske beiter er helt i tråd med bærekraftsmålene til FN. Det konstaterer landbruksministeren, som roser klimaarbeidet i det norske landbruket. Klimagassutslippene fra jordbruket er nemlig redusert med 6,4 prosent siden 1990, og 0,9 prosent fra 2018 til 2019, viser ferske tall.

I verdenstoppen

– Dette er en svært gledelig utvikling, og det viser at vår landbrukspolitikk virker. Et aktivt landbruk er en helt sentral aktør i det grønne skiftet og morgendagens grønne næringsliv. Produksjon av mat skal skje med lavest mulig klimagassutslipp pr. produserte enhet. Bedre effektivitet i melkeproduksjonen og mer optimal bruk av gjødsel er viktige faktorer, og dette går i riktig retning for å oppfylle målet i klimaavtalen vi har med jordbruket. Norge er i verdenstoppen på friske dyr og avlsarbeid. Fordi helsa er god, får du bedre klimaavtrykk fra selve dyreproduksjonen, sier Olaug Bollestad (KrF).

Spiser ikke gress

– FNs bærekraftsmål ber oss utnytte ressursene som er i hvert land. Våre beiter er god utnyttelse av ressurser. To tredjedeler av jordbruksarealet vårt kan bare brukes til å dyrke gress på. Vi spiser ikke gress, men vi kan utnytte det til å produsere dyr som kan spise dette gresset. Husdyrholdet er utrolig viktig for å jobbe med de norske ressursene, ifølge Olaug Bollestad.

Hun peker på jobbingen med avlsarbeid og fôr for å få dyr som slipper ut minimalt med klimagasser og trekker frem klimakalkulatoren til landbruket.

– Det norske kjøttet er mye bedre enn det som vi ellers ville måttet importere, også klimamessig. Norsk jordbruk er klimaeffektivt i internasjonal sammenheng, og kjøtt fra Norge trenger kortere transport. Det er helt riktig å utnytte våre egne ressurser, sier hun.

God dyrevelferd

KrF-toppen er opptatt av at kjøttprodusentene må sørge for god dyrevelferd, men er bekymret for såkalte dyrevernsaktivister som tar seg inn i kyllinghus og grisehus.

– Det er viktig at vi har dyrevernsorganisasjoner som fremmer dyrevelferd. Er det noe som har vært norsk landbruks varemerke og grunnlaget for hele den norske modellen, så er det god dyrevelferd, sier hun.

– Samtidig er det organisasjoner som driver ulovlige handlinger. Dette er aktivisme som vi ikke kan akseptere. Det handler om ulovlig inntrengning i fjøs og farmer. Dette er utfordringer for både dyrevelferd og dyrehelse, sier hun.

Dyr er ikke folk

– Vi er kommet i en situasjon der noen tenker at dyr er blitt folk. Vi kan ikke behandle dyrene som folk, for de er ikke folk, men vi skal behandle dem dyrehelsemessig bra. Vi skal fokusere på at det er dyrevelferd i det vi gjør. Bøndene forholder seg til strenge regler for dyrehold hver eneste dag. Vi må ikke komme dit hen at aktivister påfører dyr sykdommer og skader og ikke forstår hva de faktisk gjør.

Bollestad roser hele verdikjeden for kjøtt, fra produsenten til butikken, for innsatsen i 2020. – Hele kjeden har gjort en jobb som jeg tar av meg hatten for, sier hun og forteller om hyppige møter med næringen i år.

– Dette året viser hvor viktig denne næringen er for landet vårt og hvor viktig det er at hele kjeden fungerer. I tillegg har vi klart sammen med Bondelaget og Småbrukarlaget å få til en jordbruksavtale midt oppi det hele. Det er godt; det skaper stabilitet i den mest ustabile tiden og gir en forutsigbarhet til dem som skal produsere maten vår. Dette er enda mer viktig jo mer vi ser at pandemien drar ut, sier hun.

Tett kontakt

I 2021 er hun opptatt av å beholde den tette kontakten med bøndene og bransjen. – Vi ser hvordan smitten er ute i verden. Det betyr at vi i fellesskap må følge reglene. Selv om det er litt lysning i tunnelen med vaksiner, vil det ta tid, minner hun om.

Kjøttprodusentene gir Olaug Bollestad mange gode julegaver. Pinnekjøtt julaften, ribbe første juledag, kalkun, og hun skal sy rullepølser til jul. Men når hun utfordres på hvilken julegave bransjen kan gi henne bortsett fra god mat, tar hun opp matsvinn, små forpakninger og mindre familier.

– Jeg har fire unger og svigerunger og hele bøtteballetten, så jeg trenger fem–seks kilo stek. Men vi har mindre familieenheter enn før. Jeg skulle ønske at vi hadde et annet perspektiv på å kaste mat og noen forpakninger som er mindre. Det er viktig at hele landbrukssektoren klarer å redusere matsvinnet, sier hun.

Og en utfordring til:

– Tenk på hvordan dere kan bruke andre produkter. Grønnsaker, for eksempel. Hvordan kan de ukurante størrelsene brukes i kjøttboller eller kjøttkaker? Grønnsakprodusentene og kjøttprodusentene kan løfte hverandre i stedet for å konkurrere, sier Olaug Bollestad.

Flere saker