Gris – til begjær og besvær

– Inne i det fjerde året med overskudd av gris må vel selv de mest ihuga tilhengerne av dagens markedsreguleringsmodell få en følelse av at systemet har et forbedringspotensiale.

Det holder ikke å skylde på at det ikke har vært tilstrekkelig vekst i forbruket, prognosene på tilførselen har avveket mye i forhold til faktisk tilførsel eller avskallingen av svineprodusenter har vært mindre enn forventet. Nå må det etter alle solemerker igangsettes ekstreme tiltak med en styrke à la det vi hadde rundt årtusenskiftet. Den gang måtte det gjennomføres kraftige tiltak for å kutte produksjonen i flere sektorer; WTO-avtalen fra 1995 satte sterke begrensinger på hva Norge kunne eksportere. De politiske signalene etter kuttøvelsene var ønsket om aldri mer å måtte bruke de sterkeste virkemidlene i verktøykassa, men at det ble sørget for en bedre balanse mellom produksjon om marked. KLFs medlemsslakterier lever av å slakte og grisen er et særdeles viktig dyr i så måte. For KLF er det derfor maktpåliggende å sikre rammebetingelser og virkemidler som sikrer at tilstrekkelig antall gris produseres i Norge samt at de bøndene som står for denne produksjonen har god økonomi. Vi har tro på at det i årene som kommer blir bedre vilkår for å tenke nytt og fornuftig på hvordan vi får dette til. Tre, fire år med overproduksjon er nok. Men selvsagt er det også viktig å gjøre grisen enda mer lekker for forbrukerne. Det skal helst spises mye mer gris. Nortura har i disse dager slått et slag for sin Edelgris. Etter å ha endret andelen av farrasen duroc fra 25 til 50 prosent i slaktesvin har de forbilledlig pumpet ut flere markedsførings-millioner på edelgris-merket. Og det er kommet til dels nye produkter, design og emballering. Bra! I den private delen av kjøttbransjen har en betydelig del av svinekjøttet de siste 4 årene hatt 50 prosent av farrasen hampshire i seg. Så langt i 2013 har produksjonen av grisen økt med hele 15 prosent! Smaksegenskapene i hampshirekjøttet er vel kjent og undersøkelser i Sverige, der markedet er delt mellom hampshire og duroc, viser forbrukerpreferanse for hampshire. At Nortura kom til å måtte foreta grep for å forbedre grisen sin var derfor forventet; at vi i den private delen av kjøttbransjen ikke maktet å utnytte hampshirens markedsmessige fortrinn når det var som størst, er ergerlig. Men mulighetene er der fortsatt! Hampshiregrisen har unike egenskaper som kan tydeliggjøres og markedsføres for ulike kunder og kundegrupper. Sjansen er stor for at forbrukerne vil merke forskjell på et hampshireprodukt og andre produkter av svin i butikken. For Edelgris gjelder det i mindre grad;  den samme grisen som benyttes som Edelgris brukes i en rekke EMV-produkter og varemerker fra private foredlingsbedrifter. Først når Nortura bestemmer at eksterne kjøpere ikke få kjøpe gris med 50 prosent duroc blir Edelgris unik. Min oppfordring er: Benytt hampshire-sjansen i markedet nå.

Siste saker