For KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen er det et klart mål at vi får et landbruk med en økonomi som motiverer til tilstrekkelig produksjon.
– Det er slik vi får dekket vårt råvarebehov. Vi må innse at det i for liten grad har vært kreativ nytenking innenfor landbruks- og matpolitikken de siste årene. Mens andre land har jobbet med reformer for landbrukspolitikken, har Norge i praksis valgt kursen: «vi fortsetter som før».
– Hva mener du med det?
– Et eksempel: for noen år siden fikk vi en melding til Stortinget om ny landbruks- og matpolitikk. Den handlet stort sett om landbrukspolitikk. Industriens nøkkelposisjon og strategiske rolle for å sikre omsetningen av landbrukets råvareproduksjon, var lite berørt. Samtidig lot den være å vurdere effekten og betydning av helt sentrale virkemidler i gjennomføringen av landbrukspolitikken. Jordbruksavtaleinstituttet – selve kjernen i gjennomføring norsk landbrukspolitikk – ble ikke evaluert i det hele tatt. Markedsreguleringsordningene – en annen av de såkalte bærebjelkene i norsk landbrukspoltikk, ble heller ikke vurdert.
– Er ikke regjeringens holdning naturlig i forlengelsen av Soria Moria-avtalene som slo fast at alt dette skulle ligge fast?
– Jo, men det er mye som ikke har ligget «fast». Det har for eksempel vært betydelige endringer i markedsreguleringen, tilfeldigvis til fordel for samvirkebedriftene. I 2009 ble det i realiteten gjennomført en liten revolusjon med betydning både for jordbruksavtalen og markedsreguleringen gjennom innføring av Volummodellen for storfe. Jordbrukets avtaleparter og Stortinget frasa seg all makt til å styre prisutviklingen for storfekjøtt- og følgelig bondens avregningspris til Nortura. I 2013 overførte de egg og lam til samme ordning. Og de gjeninnførte markedsregulering på sau, en produksjon som hadde vært deregulert i fire år. Og ikke nok med det; i sommer ble det gjennomført en endring i markedsreguleringen for egg som i praksis kun gagner markedsregulator, og er direkte brutal mot Norturas konkurrenter.
– Men om dette har vært så uheldig, hvorfor har det da ikke vært større opposisjon?
– KLF har vært tydelige hele veien i disse prosessene; og vi har påvirket slik at endringer er blitt mindre og kommet seinere. Men KLF har vært for alene. Regjeringspartiene har sluttet opp rundt
landbruksministeren og mange organisasjoner har sett seg tjent med å henge seg på.
– Hva ser du helst at den nye regjeringen starter opp med aller først?
– Aller først bør den fastsette tidspunkt for avvikling av markedsguleringen for egg. Fra vedtak til gjennomføring trengs sannsynligvis en to-års periode. Men når alle i sektoren vet at ordningen avvikles, vil det raskt bli bedre styring av totalproduksjonen og dermed bedre økonomi også til bonden.
Det andre som må gjøres er å få satt i gang arbeidet med revidering av markedsreguleringen. Fokuset må være hvordan vi får balanse i markedet, ikke hvilke reguleringsordninger vi skal ha. At dette blir gjort på en konkurransenøytral måte, er svært viktig.
