Hålønda-bonde reagerer kraftig på Hubbard-kritikk
– Mange av oss som leverer til den private siden i norsk landbruk, blir uglesett og nærmest rakket ned på av sterke krefter i samvirket. Aller sist nå i forbindelse med lanseringen av en ny kyllinghybrid. Det reagerer jeg sterkt på og vil til livs.
Inge Kåre Grønli foran driftsbygningene på gården.
Det er er bonde Inge Kåre Grønli i Melhus som sier dette til bladet Kjøtt- og Eggprodusenten. Han driver både med kylling og ammekyr. Kyllingen leverer han til Norsk Kylling, mens hans Aberdeen Angus-dyr går til Slakthuset Eidsmo Dullum. Det er særlig den siste tids nokså opphetede debatt knyttet til Norsk Kyllings Hubbard-satsing, den sindige trønderbonden reagerer på.
Skuffende og villedende
– Ja, nå føler jeg at noen må si fra. Når til og med mediene som skriver om primærleddet bruker spalteplass på å rakke ned, går det en grense for meg. Jeg tenker bl.a. på avisa Nationen og kommentaren der til kyllingrasen Ross 308 versus Hubbard. Her blir både motiver og faglig grunnlag for å velge Hubbard-kyllingen trukket i tvil. Skuffende og villedende. Jeg har erfart den nye hybriden i tre år nå og den er ikke bare bedre rent dyrevelferdsmessig. Dødeligheten i kyllingfjøset er nær halvert etter at jeg byttet rase, i 2017, fastslår Inge Kåre Grønli.
28 år som bonde
Han har drevet som bonde i 28 år, og har levert kylling de siste 21 årene til Norsk Kylling på Støren. Og på spørsmål om hvorfor han valgte å sende sine kyllinger til Støren, er svaret klart:
– Fordi Prior (Nortura) ville legge ned det eneste slakteriet de hadde i Midt-Norge!
Prior ville at vi skulle frakte kyllingen til Elverum. Det var ikke jeg med på. I stedet møtte jeg den entusiastiske gründeren Agnar Østhus, som ville ha flere kyllingprodusenter. Han leverte det meste av kyllingen til REMA 1000 også dengang. Å velge Norsk Kylling har jeg ikke angret på, understreker Grønli.
Lavere dødelighet
– Men Mattilsynet hevder å ikke ha faglig bevis på at det er dyrevelferdsforskjeller på Ross 308 og Hubbard. Hva tenker du rundt det?
– Jeg har kommunisert med Mattilsynets folk om dette og gitt klar beskjed om at det faktisk er dokumentasjon på det jeg hevder. Vi Hubbard-produsenter kan bl.a. legge fram KSL-lister på ca. 20 innsett hver, som viser radikalt lavere dødelighet. Jeg trodde selv at Ross 308 var en ok kylling (jeg hadde den i 15 år), helt til jeg fikk Hubbard i hus. Det å gå «kyllingrunden» i fjøset nå, er mye triveligere enn før. Langt færre døde og mer livsglade og aktive fugler. Jeg var oppe i en dødelighet på mellom tre og fem prosent. Nå snakker vi om en dødelighet på rundt halvannen prosent på hele innsettet, sier trønderbonden.
– Det er å gå «kyllingrunden» i fjøset nå, er mye triveligere enn før, fastslår Inge Kåre Grønli.
Et bedre bondeliv
Han presiserer at han ikke ønsker å sverte sine yrkesbrødre som produserer så godt de kan med Ross 308, men at han og hans kollegaer blir omtalt i negative ordelag fordi de har valgt å produsere på en mer dyrevennlig måte, kan Grønli ikke akseptere.
Jeg og mange med meg har fått et bedre «bondeliv» og det synes jeg ikke det er grunn til å legge skjul på. For meg er ikke det ensbetydende med å snakke ned andre produksjonsformer og andre raser.
Glad for nytt anlegg
Et annet viktig poeng for Grønli akkurat nå, er det som skjer med nysatsingen til Norsk Kylling.
– Reitan-gruppen bygger nå det mest miljøriktige og mest moderne slakteriet som er bygd i Norge, hi Orkanger i Midt-Norge. De satser over to milliarder kroner her. Knapt noe annet selskap hadde tatt sjansen på dette og jeg som bonde stiller selvsagt opp for å gjøre denne satsingen mulig, understreker Inge Kåre Grønli.
I dag har han kylling på et samlet areal på 1000 kvadratmeter. Han er nå i ferd med å bygge nytt og vil fordoble dette arealet. Han leverer årlig rundt 90 000 slaktekylling til Støren og dette volumet vil øke via utvidelsen.
– Livredd tarmbakterier
Etter at Narasin ble fjernet fra alt kyllingfôr, er det svært viktig å være påpasselig med forebyggende helsearbeid i fjørfefjøset.
Stikkordet er tørrere underlag for kyllingen. Inge Kåre Grønli opplever nemlig at Hubbard-kyllingen har en noe tørrere avføring og det bidrar til at strøet holder seg tørt over en lengre tidsperiode. Det igjen legger til rette for færre truende tarmbakterier som i sin tur bidrar til redusert dødelighet
Angus-kjøttfe til Eidsmo Dullum
Ser vi på den samlede inntjeningen på gården, er denne fordelt likt mellom kylling og storfe.
Inge Kåre Grøli har i dag ca. 50 mordyr av Aberdeen Angus-rasen.
Grønli har i dag ca. 50 mordyr av Aberdeen Angus-rasen. Slaktedyr leveres til Eidsmo Dullum og vi snakker virkelig om kortreist produksjon ettersom dette slakteriet er lokalisert til Kvål bare en halvtime unna.
– Å kombinere ammeku og kylling er i grunnen veldig greit. Det er mer arbeid med storfe, men jeg trives med det. Må også få berømme folkene på Dullum-slakteriet som legger maksimalt til rette for oss produsenter. I motsetning til Nortura-produsenter, har vi i «privat» bransje muligheter lokalt. Det kaller jeg distriktsprofil.
