Gjennom klimaavtalen med regjeringen og den store, kloke investeringen i klimakalkulatoren har landbruket skaffet seg en utmerket posisjon for å levere på klimakutt uten å ta ned produksjonen.

Kalkulatoren er et verktøy for å registrere nivå og utvikling på faktiske utslipp, men den er også noe som kan trigge motivasjonen for aktivt å jobbe for å bli bedre.

Å arbeide for at klimainformasjonen ikke kan formidles til forbrukerne på annet enn nasjonalt nivå, er like produktivt som å forsøke å krysse en kløft med små skritt, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF i denne kronikken publisert på bondebladet.no 30.januar 2023.

NBS mener klimakalkulatoren ikke løser behovet for dokumentasjon (bondebladet.no - 19.01.2023)

I Bondebladet nr. 4 uttrykker assisterende generalsekretær i NBS skepsis til klimamerking og bruk av klimakalkulatoren. Norsk landbruk, sammen med foredlingsindustrien, er i ferd med å få på plass kanskje verdens første, nasjonale registreringsløsning av faktiske utslipp på gårdsnivå. Det aller meste av informasjonen er hentet inn digitalt og uten mye «papirarbeid» for bøndene.

Istedenfor at andre skal komme opp med internasjonale sjablongtall, har vi nå mulighet til å presentere korrekte, oppdaterte tall «fortløpende» på status, og hvor vi forhåpentligvis forbedrer oss. Her har norske bønder noe å være stolte av. Systemet bør utvikles videre for å opprettholde tillit, og skape gode bånd til norske forbrukere.

Mange forbrukere i Norge etterspør klimamerking. Flere politiske partier har det i programmene sine. Måling av klimaavtrykk vil bli et krav i fremtiden og det forventes at EU har regelverk for dette klart i 2024. Ved å bruke resultatene fra klimakalkulatoren nå, kan verdikjeden i Norge selv legge føringer for hvordan dette skal løses.

Flere bedrifter som selger matvarer i Norge har allerede innført klimamerking på sine produkter, også norske bedrifter. Problemet er at denne klimamerkingen gjerne bygger på internasjonale sjablongtall. Tall som ikke fanger opp nedgang i utslipp pga. tiltak som faktisk iverksettes eller tar hensyn til norske forhold. Konsekvensen er at å redusere volumet, er tiltaket som må til for å få ned utslipp.

Ved å merke norske produkter med utgangspunkt i beregninger gjennom kalkulatoren, har verdikjeden for norsk mat en unik mulighet til å kommunisere med norske forbrukere med de mest korrekte tallene, ha dialog om hvorfor de varier mellom år, regioner, produksjoner etc.

Gjør vi det ikke nå, er sannsynligheten stor vi gjør oss totalt uinteressante og overflødige. Nye normer for kommunikasjon til forbrukerne vil være etablert, bedriftene har lagt løpet for sin kommunikasjon og landbrukets intelligente initiativ for å styre med klimamerking, blir korthuset som kollapset.

I motsetning til Vilde Haarsaker vil KLF heie på Tine i denne saken. For å få tillegget, i første omgang må produsenten egentlig kun si: «Jeg blir med på klimadugnaden» gjennom å gi samtykke i Landbrukets Dataflyt. At Tines bønder gjøre det, kan vise seg å bli at de «tok en for laget».

Jeg vet ikke om eller når Q kommer med sin klimamerking. Om den viser bedre eller dårligere tall enn Tine, vil de færreste forbrukere bry seg om. Begge selskapene kommuniserer at de jobber med klimakutt, de viser at de har verktøy som setter dem i stand til å gjøre det, de har ambisjonen om å bli bedre og ikke minst; de tar forbrukeren på alvor gjennom å informere korrekt.

Jeg oppfordrer gjerne medlemsbedrifter i KLF til å gjøre som Tine; motivere egne produsenter økonomisk til å ta i bruk kalkulatoren og fortelle forbrukerne at de jobber aktivt med klimakutt i verdikjeden. Om de gjør det eller ikke, får være deres strategiske valg. Men jeg ønsker i alle fall ikke at de lar være fordi de oppfatter at norske forbrukere er så tungnemme at det eneste de forstår er sjablongtall eller gjennomsnittstall for Norge.

Klimamerket fårikål fra Lofoten hadde vært topp.