KLF påpeker at det i mal-dokumentet må komme tydeligere frem at kjøtt og kjøttprodukter inngår i et variert og sunt kosthold, samt at det ved innkjøp kan oppfordres til å velge hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt.
Kjøtt kan være avgjørende for å dekke næringsstoffbehovet hos ulike grupper.
- Med for lite rødt kjøtt, forsvinner en viktig kilde til flere næringsstoffer som kroppen vår trenger. Det malen legger føringer for er kanskje det eneste varme måltidet eldre har i løpet av uka, og dette måltidet burde vært riktig sammensatt, slik at de får i seg det de trenger. Blant annet protein, vitamin B3, B6 og B12, samt mineralene sink, selen og jern, sier Juberg. Hun trekker også frem at egg kan og bør inngå i et sunt og variert kosthold siden egg gir god tilførsel av en rekke næringsstoffer i forhold til energiinnholdet.
Nøkkelhull alene er ikke nok
Målet i «Nøkkelhullsforskriften» fra 2015 er at nøkkelhullsprodukter skal utgjøre rundt 25 prosent av antallet produkter i hver kategori. Det samme målet bør også kunne gjelde ved innkjøp til offentlige virksomheter som tilbyr måltider.
- Å utelukkende velge nøkkelhull utelukker en del produkter. For eksempel forsvinner lokalprodusert tradisjonsmat som ribbe, pinnekjøtt og jule- og morrpølser. I flere andre kategorier finnes det ikke mat merket med nøkkelhull, og i mange tilfeller trengs helt ordinære produkter for å gi f.eks. riktig smak og konsistens. Det bør altså være åpning for å velge produkter som ikke tilfredsstiller kravene til nøkkelhullsmerket, sier Juberg. Nøkkelhullprodukter alene er ikke nok.
Bærekraftperspektivet
I Helsedirektoratets rapport fra 2017 «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» pekes det på en del nyanser og begrensninger.
- Vi mener direktoratet må se til sin egen rapport, og hensynta momentene selvforsyning, særnorske ressurser og rammebetingelsene for matproduksjon når de skal utarbeide kostholdsråd i et bærekraftperspektiv, avslutter Juberg.
