Fire råd

Hun peker på tilleggsutfordringer ved at storfe er på beite, i motsetning til grisen og slaktekyllingen.

– Hvilke råd har du til storfebønder når det gjelder smittevern?

– Det er ikke nødvendigvis vanskelig å bedre smittesikringen. Den enkelte bonde må bestemme deg for at han/hun vil gjøre noe. HAN eller HUN er helseminister og smittevernsjef i besetningen sin.

Her er fire gode smitteverntiltak:

1. Lag ei funksjonell smittesluse for besøkende

2. Tillat ikke dyretransportør å komme inne i husdyrrommet.

3. Bestem hvem som kommer inn til husdyra og hvilke rutiner de skal følge.

4. Etterspør alltid dokumentasjon på helsetilstand i den besetningen du kjøper livdyr fra.

– Hvor kommer smitten fra?

– Historisk smittes ca. 50 prosent av storfebesetningene hvert år med BCoV, BRSV eller begge. Det er dette tallet som skal ned. Likedan vet vi at digital dermatitt ikke ble diagnostisert for 15 år siden, men finnes i flere hundre norske storfebesetninger i dag.

Vi vet mye om hvordan smitte spres. Livdyr er den viktigste årsaken, spesielt når det gjelder smittespredning over store avstander. Langtransportert smitte kan også komme med dyretransport. Lokalt er naboer, inseminører, dyrleger, klauvskjærere, teknikere og andre «fjøsvandrere» viktige å tenke på. Smittefarlig materiale som disse kan dra med seg er møkk, neseblod og sikkel fra dyra, sier Sogstad.

Hun oppfordrer produsenter til å stille seg selv følgende spørsmål:

Har jeg mulighet til å levere dyr uten at dyrebilsjåfør må inn i fjøset?

Utlastingsrampe med fleksible grinder som kan brukes som oppbevaringsbinge, er en relativt enkel og sikker måte å oppnå dette på. Å ha en slik mulighet er spesielt viktig når okser skal leveres. Gode og smale drivganger ut av fjøset er til god hjelp. Her kan løse grinder være til hjelp.

Kan besøkende komme inn og ut av fjøset mitt uten at de tar med seg smitte inn eller drar med seg smitte videre til neste fjøs?

Besøkende trenger ei funksjonell smittesluse. Det må være et tydelig skille mellom ren (besetning) og uren sone. En tapestripe på gulvet er ikke godt nok. Det er mange som ikke forstår hva en tape på gulvet betyr. Den urene delen av slusa må være stor nok til at besøkende kan ta av seg fottøy og ytterklær. På den andre siden av skillet skal det stå fottøy og overtrekkstøy som den besøkende kan ta på seg og bruke i besetningen din. Diskuter med dem du ofte har besøk av, som dyrlege og inseminør, om type støvler og hvilke størrelser de trenger. Kostnadene for dette utstyret er mikroskopisk i forhold til kostnadene med å få inn akutt diaré eller hoste. Overtrekksfrakk skal rekke ned over støvelkant.

Må jeg kjøpe inn livdyr? Stiller jeg spørsmål om helsestatus i selgerbesetning?

Det tryggeste er selvsagt å ikke kjøpe inn dyr. Men mange har en driftsform pr. i dag som gjør livdyrkjøp nødvendig. I dag registreres all sykdomsbehandling og de fleste klauvlidelser i sentrale registre. Disse er tilgjengelige for dyreeier og livdyrformidlere. Spør etter status for de viktigste smittsomme sykdommene vi har i Norge i dag; Digital dermatitt, klauvspalteflegmone, smittsom mastitt (Str. agalactiae), BRSV og BCoV.

– I området der besøkende parkerer og går inn i fjøset skal det være drenerende underlag og minimalt med trafikk av gårdens folk. Den beste løsningen er at også gårdens folk bruker smitteslusa. De som bruker slusa må alltid skifte klær og sko ved hver passasje.

For å redusere smittespredning må både produsenter og tjenesteytere til næringa jobbe med hvordan vi kan bli bedre på egen «banehalvdel». Godfot-teorien til tidligere fotballtrener Nils Arne Eggen er like gyldig her som på fotballbanen: Vi må spille hverandre gode! Det du gjør er også viktig for naboen og kollegaen, avslutter Åse Margrethe Sogstad.