50–80 prosent

– Kraftfôret kyllingene spiser er hovedsakelig laget av korn. Hvor stor andel av kraftfôret som er basert på norske ressurser varierer fra 50–80 prosent og avhenger av både størrelsen og kvaliteten på årets kornavling. Er kornavlingen stor, og av god kvalitet, reduseres behovet for importerte råvarer – og motsatt, forklarer daglig leder i Norsk Fjørfelag, Margrethe Brantsæter.

Ikke matkorn

Kornet kyllinger spiser er ikke matkorn for mennesket, som noen synes å tro.

Kornet som inngår i kyllingkraftfôret, er korn som enten har for dårlig kvalitet til å bli brukt som matkorn til mennesker, eller er overskudd av mathvete.

– Mange tror at kyllingene spiser mat vi mennesker kunne spist. Det er feil. Hvetedyrking i det omfang vi ser i dag ville neppe være mulig dersom ikke nedklassifisert hvete ble brukt som ingrediens i kyllingkraftfôr, sier Brantsæter.

Vil redusere soyaimport

Ikke alle råvarene som brukes i kraftfôret til kyllingen er norsk. Årsaken er at mange av råvarene ikke kan produseres i Norge.

– Importert soya er per i dag den best proteinråvaren som kan brukes i kraftfôr da det ikke finnes egnede proteinkilder av god nok kvalitet og til en overkommelig pris som produseres lokalt, sier Brantsæter.

Foods of Norway

Fjørfenæringen har som mål å bidra til å øke andelen norske proteinråvarer og dermed redusere behovet for import av soya.

– Foods of Norway er et samarbeid mellom husdyrnæringen og forskere. Foods of Norway har som mål å øke selvforsyningsgraden av protein gjennom å utvikle nye proteinråvarer basert på norske råstoff som trær, tang og tare, sier hun.

Mest effektivt

I dag utgjør fjørfepro- dukter (egg og hvitt kjøtt) hele 40 pro- sent av de animal- ske proteinene som produseres på land i Norge.

– Likevel bruker vi kun 23 prosent av kraftfôret som selges til husdyr. Forklaringen er at fjørfe er mest effektive av de landbaserte husdyrene til å omdanne fôr til protein. Kyllingen gir altså mest mat igjen for det fôret vi gir den, avslutter Brantsæter.