Til venstre: Dag Henning Reksnes, direktør i MatPrat, opplysningskontoret for egg og kjøtt. Til høyre: Ola Nafstad, fagdirektør for husdyrproduksjon, dyrevelferd, bærekraftig produksjon og kosthold, Animalia.
Regjeringens klimamelding fastslår at landbruket skal bidra til en reduksjon av de norske klimagassutslippene med fem millioner CO2-ekvivalenter i perioden fram til 2030. Det er i samme størrelsesorden som landbrukets klimaavtale. Men regjeringens klimamelding slår fast at det bare er 0,6–0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter av tiltakene fra klimaavtalen som jordbruket selv skal ta ansvaret for (klimaavtalens del A) som kan regnes inn i sektorregnskapet for jordbruket. I tillegg skal en million tonn CO2-ekvivalenter av de totale fem som skal kuttes i landbruket føres i andre sektorregnskaper for klimagasser enn jordbruket. Dermed gjenstår 3,1–3,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det omfatter tiltakene som er beskrevet i del B av landbrukets klimaavtale; tiltak som gjelder indirekte effekter av endret etterspørsel og produksjon.
Kostholdsendringer
– Regjeringen har en klar målsetting om at alle nordmenn skal spise i tråd med kostrådene og at matsvinnet skal reduseres. Meldingen fastslår at landbruket har ansvar for å tilpasse produksjonen etter etterspørsel, forklarer Ola Nafstad, som er fagdirektør for husdyrproduksjon, dyrevelferd, bærekraftig produksjon og kosthold, i Animalia.
Det er redusert matsvinn og kostholdsendringer som i sum skal gi en reduksjon på 3,1–3,4 millioner tonn CO2 ekvivalenter innen 2030. En halvering av matsvinnet slik tiltaket er foreslått i rapporten Klimakur 2030, reduserer utslippene med 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Skal regjeringens regnestykke gå opp, må effekten av at alle i Norge følger kostrådene og spiser mer fisk, grove kornprodukter, frukt og grønt, og begrenser mengden rødt kjøtt og foredlede kjøttvarer, bety en utslippsreduksjon på 1,6–1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
– Det tilsvarer en nedgang i forbruk av rødt kjøtt pr. person med 18–22 prosent i 2030 sammenlignet med hva vi spiser i dag, ifølge Nafstad.
Store konsekvenser
En slik nedgang vil få store konsekvenser for norsk matproduksjon og selvforsyning ettersom det norske klimaet og ressursgrunnlaget gir begrenset mulighet for alternativ produksjon, påpeker Dag Henning Reksnes, direktør i MatPrat, opplysningskontoret for egg og kjøtt.
– På samfunnsnivå vil en slik endring blant annet bety en reduksjon i selvforsyningsgraden med 3,5–5 prosent. I tillegg vil 1,8–2,2 millioner dekar jordbruksareal gå ut av produksjon og antall årsverk i primærproduksjonen reduseres med 5000–5900, fastslår Reksnes.
Han peker på at regjeringen i meldingen fremhever at det er samsvar mellom kosthold som fremmer helse og som er mer bærekraftig.
– Dessverre ser regjeringen vekk fra den sentrale argumentasjonen om at norsk produksjon av rødt kjøtt er bærekraftig fordi man produserer mat mennesker kan spise på norske ressurser, og som ellers ikke vil ha noen verdi i den norske matproduksjonen, kommenterer Reksnes. Han viser til at grasproduksjon og beite utgjør mesteparten av norsk ressursgrunnlag for matproduksjon.
