Pessimistene er noen merkelige tåper, De tror på det motsatte av de de håper, Nei de optimister som livet beror på, Er de som tør håpe på noe de tror på - PIET HEIN.
I disse tider med jordbruksmelding, jordbruksoppgjør og valgkamp, er det fort gjort å bli tynget av følelsen av at det meste er galt og utsiktene enda verre. I Kjøtt- og fjørfebransjen er vi kjent for å klage over dårlige marginer, manglende markedsadgang og ulike konkurransevilkår. I landbruket er temaene inntektsforskjell mot lønnsmottakere, manglende politisk forståelse og mye papirarbeid.
Det er våronn-tid, nye muligheter og et intenst arbeid utføres for å legge grunnlaget for gode avlinger som gir muligheter for satsing i framtiden. Kanskje er det på tide at noen av oss tar en liten mental «våronn-runde» når det gjelder fokus og tenkemåte. Kan det å snakke mer om det som faktisk er positivt, om markedsmulighetene vi klarer å utnytte og de gode tingene med å arbeide innen landbruket eller kjøtt- og fjørfebransjen, bidra til at det faktisk går bedre?
Jeg er overbevist om at den viktigste ressursen på gården og hos våre medlemsbedrifter, er det som «sitter mellom øra» på dem som leder virksomheten og den innstillingen de har. Litt flaks kommer selvsagt også godt med! Men det er lenge siden pølsemakeren og bonden «bare» kunne være produsenter; i dag må de også være markedsorienterte med teft for trender og utvikling. Og de må være dyktige strateger når de bestemmer hvem de skal samarbeide med og hvilken retning de ønsker å utvikle sin virksomhet; volumvekst, spesialisering, integrering, flere bein å stå på osv. Den økonomisk forståelse og viljen til å jakte enhver mulighet til forbedrede inntekter må også være på plass.
I landbruket og kjøtt- og fjørfebransjen, har vi eksempler på de som lykkes godt, men også de som ikke gjør det. Å tenke offensivt og positivt setter selvsagt ingen i stand til å heve seg over markedsmessige og økonomiske realiteter. Men det bidrar kanskje til at en lettere ser, og tør gripe, muligheter som hjelper økonomien i drifta i riktig retning.
I KLF er vi glade for historikken som viser at våre medlemsbedrifter normalt betaler litt mer for produktene enn konkurrentene. Periodevis har vi registrert at svineprodusenter opp mot konsesjonsgrensen har forbedret økonomien i 100 000-kroners klassen ved overgang av leveranser til våre medlemsbedrifter. Slike summer er unntaket, men våre medlemsbedrifter er gjerne bedrifter med ett anlegg som familien har tenkt å drive videre i det samme lokalområdet, slik de mhar gjort i tre, fire eller fem generasjoner før dem. Typisk for KLFs slakteri- og eggmottaksbedrifter er derfor ønsket om langsiktig, godt og gjensidige nyttig samarbeid med norske bønder for å trygge og bygge hverandres framtid. Å gjøre hverandre gode, og å framsnakke hverandre, er viktig for at begge parter skal lykkes.
Takk for at du leverer til en av våre medlemsbedrifter. Jeg tar det som et tegn på at du er en av de som tror på det du drive med. Jeg ser gjerne at du etter våronna får med deg naboen på laget også slik at bredden, mangfoldet og konkurransen i næringen holder seg sterk.
God sommer!
